- På tide å erobre kystsonen med ny kunnskap

Kystområdene i Norge dekker et areal på 90 000 km² som er fylt av muligheter. NIVA, Havforskningsinstituttet, Norges Geologiske Undersøkelse og Kartverket ønsker å kartlegge kystsonen gjennom prosjektet Kyst-MAREANO.

Vannflaten er en barriere som gjør det umiddelbart vanskelig å observere undervannslandskapet, naturforholdene og ressursene i skjærgården og fjordene. Gjennom det siste tiåret er det brukt moderne teknologi og enorme ressurser på en måte som har gitt helt ny kunnskap og forståelse av det marine miljø til havs. Når håper man på det samme for kystsonen.

Årvåkenhet i kystsonen

Brukerinteressene langs kysten er mange og konkurransen om arealene øker i omfang: fiskeri, havbruk, havbeite, vern av biologisk mangfold, sjøtransport, haver og marinaer, veibygging, kabler og rørledninger, industri, gruvedrift, uttak av sand og grus, turisme og friluftsliv, vassdragsregulering, sjøforsvar og kommunal infrastruktur. Det er krevende å veie de ulike interessene mot hverandre. Det blir ikke lettere av mangel på kunnskap. Framtidige klimaendringer tilsier også en ekstra årvåkenhet overfor endringer i kystsonen.

Både nasjonalt og internasjonalt innarbeides nye metoder for forvaltning av hav- og kystområder, med større fokus på marin arealplanlegging og -forvaltning. I dette bildet er det behov for bedre forståelse av arealenes egenskaper og kvaliteter.

Kunnskapsformidling

Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Havforskningsinstituttet (HI), Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Kartverket har derfor tatt initiativet til et nasjonalt samarbeid om å samle og formidle kunnskap rettet mot forvaltningen på en kostnadseffektiv måte. Med en samarbeidsmodell som bygger bro mellom sektorer og forvaltningsnivå, kan et Kyst-MAREANO (Marine Areal Database for Norwegian Waters) gi samfunnet viktige kunnskapskomponenter til utvikling og forvaltning av kystsonen.

Programmets formål vil være å kartlegge kystsonen fra fjæresteinene og ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen, eller til der MAREANO-programmet kartlegger havområdene. Resultatene fra kartleggingen vil formidles gjennom lett tilgjengelige og standardiserte kart- og datatjenester.

Vannkikkere av Erik Werenskiold, Nasjonalmuseet
"Vannkikkere" av Erik Werenskiold, Nasjonalmuseet.
 

Et kollektivt gode

Kyst-MAREANO er det man i sosialøkonomien kaller et kollektivt gode. Én bruker av data og kartprodukter vil sjelden fortrenge andres bruk, eller redusere andres nytte av den samme kunnskapen. Kostnadene forbundet med å etablere kunnskapen er klart større enn hva den enkelte bruker er interessert i – eller i stand til – å betale selv. Det at flere brukere/kunder benytter den samme kunnskapen gir betydelige samfunnsøkonomiske besparelser. Dette tilsier at det offentlige tar ansvar for å implementere kartleggingsprogrammet. En statlig koordinering sikrer en langsiktig og åpen forvaltning av data- og kunnskapsgrunnlaget.

Finansieringen av et Kyst-MAREANO må komme over statsbudsjettet. I satsningsforslaget estimeres det at et Kyst-MAREANO samlet vil koste ca. 2,6 milliarder kroner. Det er til sammenligning en milliard mindre enn arbeidet med utbygging og utbedring av E6 mellom Trondheim og Stjørdal. Byggingen av den nye infrastrukturen for kunnskap i den norske kystsonen koster altså ikke mer enn et middels norsk veiprosjekt.

Samtidig er det mye å tjene på å bygge den kunnskapsplattformen som Kyst-MAREANO vil utgjøre. En nyere studie i USA estimerte en nytte på inntil 35 dollar for hver dollar som ble investert i USAs kystnære kartlegging. En uavhengig irsk studie har beregnet den økonomiske nytten ved sjøbunnskartlegging til havs til 4-5 ganger kostnadene.

Kartlegging av biologisk mangfold

Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold kartlegger et utvalg naturtyper og nøkkelområder for arter i kystsonen. Programmet koordineres av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Kartleggingen er forholdsvis grovmasket, og kvaliteten er i mange sammenhenger prisgitt kvaliteten på Kartverkets sjøbunnsdata. Trine Bekkby, forsker i NIVA og faglig koordinator for Nasjonalt program, mener bedre grunndata vil være avgjørende for kartleggingen.

- Nasjonalt program merker mangelen av gode grunndata godt, vi planlegger tokt, kartlegger og modellerer uten egentlig å ha data med god nok oppløsning og tilstrekkelig god kvalitet i bunn, sier Bekkby.

- Så dette er noe vi i Nasjonalt program håper kommer snart med et Kyst-MAREANO. Nasjonalt program kartlegger også kun et utvalgt antall arter og nøkkelområder, og vi håper at et Kyst-MAREANO vil kunne supplere med mer data på naturmangfold.

Gradert dybdekartlegging

Dybdekartlegging i norsk territorialfarvann er regulert i Lov om Forsvarshemmeligheter. Grunnet betydningen dybdedata har for militære operasjoner har detaljerte dybdedata (med høyere oppløsning enn 50 m) innenfor territorialgrensen ved 12 nautiske mil blitt vurdert til skjermingsverdige, det vil si at data ikke er offentlige og skal graderes i henhold til Sikkerhetsloven. Det innebærer at det i hvert enkelt tilfelle der man ønsker å bruke slike detaljerte dybdedata må gis tillatelse til frigivelse.

Det har gjennom drøftinger med Forsvaret over mer enn 15 år ikke vært mulig å få til en forenkling av graderingsregimet slik at dybdedata av høy oppløsning enklere og mer effektivt kan stilles til disposisjon for offentlig og privat virksomhet. Dette hindrer en effektiv bruk og forvaltning av kystsonen, og det påfører både privat og offentlig virksomhet unødvendige ekstra kostnader.

- Graderingsregimet bør lettes for at et Kyst-MAREANO skal bli optimalt, sier Bekkby.

- Det er viktig at ulike aktører kan få tilgang til detaljerte dybdedata av høy kvalitet for å kunne gjøre sin planlegging av aktiviteter i kystsonen. Det forutsetter at de får tilgang til data uten å måtte søke Forsvaret for frigivelse fra gang til gang.

NIVA, HI, NGU og Kartverket foreslår i satsningsforslaget at graderingsregimet speilvendes slik at høyoppløselige dybdedata frigis, og kun begrenses i militære forbudsområder som er skjermingsverdige. Samfunnsmessige behov for detaljert informasjon knyttet til maritim sikkerhet, kystsoneforvaltning, forvaltning av havmiljø og marine ressurser, geologisk og marinbiologisk kartlegging etc. må vektlegges sterkere.

>> Les satsningsforslaget fra NIVA, HI, NGU og Kartverket

Sist oppdatert 17.09.2015