9 av 10 havhester har plast i magen

Plast i form av svært små partikler, såkalt mikroplast, er blitt et globalt miljøproblem. Forskere finner plast i over halvparten av vannprøvene fra verdenshavene.

Plastbruk og produksjon har økt dramatisk de siste 65 årene. Selv om plastprodukter kan være med på å bedre livskvaliteten til mennesker over hele verden, er rundt 50 % av plastproduktene engangsprodukter - som dermed fører til en betydelig mengde avfall.

mikroplast.jpg
Flere studier har identifisert store områder med høye konsentrasjoner av plastbiter som følger de store havstrømmene. (Foto: Fra rapporten)

Plast fra pol til pol

- I løpet av det siste tiåret har det vært en erkjennelse av at plast i form av svært små partikler (under 5 mm) - såkalt "mikroplast" - forurenser mye av det marine miljøet, sier Inger Lise Nerland, stipendiat ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Plastbiter forurenser havområder fra pol til pol; de er i åpent hav, på strender, på de mest avsidesliggende øyer og i dyphavet. Andelen av prøver som inneholder mikroplast varierer sterkt, men de fleste studier har funnet mikroplast i størsteparten av prøvene (over 60 %). Mye av søppelet på strender og i sedimenter er plast (inntil 96 %), og disse ser ut til å være et oppsamlingssted for mikroplast.

Les også: Fant søppel i de dypeste hav

Mulig oppkonsentrering av miljøgifter

I tillegg til søppelet på strendene, kommer miljøgiftene som ikke kan registreres med det blotte øyet, men som utgjør en stor fare. Flere av disse stoffene er lite nedbrytbare i naturen, men de er ofte fettløselige slik at de lagres i dyrets fettreserver. Det innebærer at de kan tas opp av organismer, og mengden miljøgifter øker i en enkelt organisme etter hvert som den blir eldre. Nivået av stoffene øker også jo høyere opp i næringskjeden man kommer, såkalt biomagnifisering.

- Plast inneholder stoffer som tilsettes for å forbedre de ønskelige egenskaper av plastproduktet. Mange av disse tilsetningsstoffene er uønskede i naturen og kan lekke ut av plasten, påpeker Nerland.

- Dette kan også være tilfellet med allerede tilstedeværende og kjente persistente organiske miljøgifter (POPs) i naturen. Mikroplastpartiklene kan oppkonsentrere slike miljøgifter, og siden man vet at flere marine organismer får i seg mikroplast i naturen, er dette en mulig eksponeringskilde. Laboratorieforsøk med mikroplast alene og med plast i kombinasjon med miljøgifter viser at dette kan resultere i negative effekter for organismer i havet.

Vekstreduksjon og genregulering

Dette gjelder også marine organismer som er kommersielt viktige.

- Så vidt vi vet er det ingen dokumenterte rapporter om direkte effekter av mikroplastinntak på ville organismer, men effektene av mikroplast på marine organismer i laboratoriet er blant annet redusert fødeinntak og økt opptak av visse forurensende stoffer (f.eks polyklorinertebifenyler). Laboratorie-eksponering for mikroplast viser negative påvirkninger som for eksempel vekstreduksjon i marine ormer og endringer i genregulering for fisk, forklarer Nerland.

Følger havstrømmen

På global skala har flere studier identifisert store områder med høye konsentrasjoner av plastbiter som følger de store havstrømmene. Høye konsentrasjoner av mikroplast har blitt funnet i fem oseaniske «gyrer» (Nord-atlanteren, Sør-atlanteren, Det Sør-indiske hav, Nord-Stillehavet og Sør-Stillehavet). Det er i tillegg mistenkt et hittil urapportert område i Barentshavet.

Den store variasjonen i tettheten av mikroplast i miljøet og mesoskala (10-talls km) gjør det vanskelig å trekke ut lokale overvåkingsdata til større områder. Langsiktig overvåking er nødvendig for å overvåke belastningen av mikroplast i det marine miljø, men slike data er mangelvare.

havhest_wikimedia.jpg
Mer enn 9 av 10 havhester i Nordsjøen har plast i magen. Foto: Wikimedia.

Glupsk havhest

Det er manglende data på mikroplastkonsentrasjon også i det norske miljø, og det er et behov for å vurdere omfanget av mikroplastforurensning langs kysten av Norge og Svalbard. Nivåene av menneskeskapte partikler (10-500 mikrometer) i Skagerrak virker lavere enn de som finnes i Østersjøen, men disse dataene er ikke omfattende nok til å konkludere.

- Det som er klart er at havhest (Fulmarus glacialis) spiser plast; nyere funn tyder på at 95 % av havhest i Nordsjøen har plast i magen, sier Inger Lise Nerland.

Langs norskekysten og spesielt i Skagerrak er det funnet nivåer over 0,1 gram plast i magen hos 50 % av havhestene som ble undersøkt.

 

Referanse: Inger Lise Nerland, Claudia Halsband, Ian Allan, Kevin V Thomas: Mikroplast i det marine miljøet. Rapport: Miljødirektoratet.

 

Sist oppdatert 04.03.2015