Laks og aure får avkom som oppfører seg som laks

Store mengder hybrider mellom laks og aure er oppdaget i noen norske elver. De fleste artshybrider i naturen dør, men avkommet av laks og aure overlever.

En hybrid er en krysning av to beslektete arter. Sjøaure og villaks har såpass like sett av gener at de kan reprodusere levedyktig avkom.

Andelen hybrider av laks og sjøaure er oppsiktsvekkende høy i flere vassdrag der parasitten Gyrodactylus salaris har redusert laksebestanden kraftig.

I den kjente lakseelva Driva på Nordmøre utgjør hybrider mellom 21-33 prosent av alle utvandrende smolt. Det ser ut som om elva produserer mer hybrider enn laks.

Felle for fangt av laks/aure hybrid En hybrid av laks og aure
Forskerne fanget levende utvandrende smolt fra Driva med denne speiallagede smoltfellen. (Foto: Niva) Akustisk merket hybridsmolt fra elva Driva. (Foto: Torstein Kristensen/Niva)

Tilpasning til et liv på vandring

Aure og laks lever og oppfører seg noenlunde likt under sin oppvekst i elva. Etter utvandring til sjøen er derimot atferden betydelig forskjellig. Tilpasning til et liv i sjøen starter allerede i ferskvann gjennom en prosess som kalles smoltifisering.

Det skjer en radikal omlegging av enzymsystemer for saltbalanse i gjeller og nyre, som sammen med endringer i kroppsform og farge skal klargjøre smolten for et liv som omflakkende jeger. 

Mens laksesmolten tilpasser seg til et liv med hurtig vandring til beiteområder til havs, i vann med høyt innhold av salt, er auren mer stedbunden til sine lokale fjordstrøk, og oppholder seg ofte i brakkvann.

Forskerne Henning Andre Urke og Torstein Kristensen i Niva ville finne ut hvordan avkommet til to beslektede arter med ulike adferdsmønster oppfører seg i naturen.

Saltbalanse og vandring ga svaret

For å finne svaret på dette spørsmålet fanget og undersøkte forskerne smolt av både laks, aure og hybrider. Evnen til å regulere saltbalansen ble testet ved å la smolten oppholde seg i vann med høyt saltinnhold.

Det ble tatt prøver av gjeller og blod for å analysere enzymaktivitet og finne blodets saltbalanse. Forskerne analyserte og sammenlignet gener av sentrale enzymer som regulerer saltinnholdet i fisken.

Smoltens vandring i Sunndalsfjorden ble studert ved at den ble merket med akustiske merker idet den forlot elva. Merkene sender ut et signal som ble oppfanget av lyttebøyer plassert på utvalgte steder utover i fjorden. 

På denne måten kunne forskerne følge vandringsmønsteret til hver enkelt fisk. Dette er første gang noen har testet fysiologi og vandring på frittlevende hybrider.

hybrid_laks_aure_urke.jpg
Hybriden oppfører seg som laks, slår NIVA-forsker Henning Andre Urke fast.

Hybriden oppfører seg som laks

- Resultatene fra analysene og vandringsstudien viste et tydelig mønster. Hybriden oppfører seg som laks, slår Urke fast.

Hybridene var i stand til å overleve og regulere sin saltbalanse like godt som laks ved høyt saltinnhold i vannet, noe aurene ikke klarer.

I tillegg vandret alle hybridene raskt ut av fjordsystemet mot åpent hav, på samme måte som laksen. Aurene vandret mye saktere utover i fjordsystemet, og ingen av dem forlot den seks mil lange Sunndalsfjorden.

De fleste aurene vandret kortere enn tre mil i fjorden.

- Hvorfor hybridene har en reguleringskapasitet og atferd i sjøen som ligner mer på den ene foreldrearten enn den andre, gjenstår det å finne ut av, sier Urke.

Bakgrunn:

Studien er finansiert av Direktoratet for Naturforvaltning, og er gjennomført i et samarbeid mellom NIVA og NTNU. UiB og NINA har også bidratt.

>> Artikkelen er tidligere publisert på forskning.no

Referanser:

Urke m.fl.: Seawater tolerance and post smolt migration of wild Atlantic salmon x brown trout hybrid smolts, Journal of Fish Biology, published online: 29 NOV 2012, doi:10.1111/j.1095-8649.2012.03481.x

Urke m.fl.: Seawater tolerance in Atlantic salmon, Salmo salar L., brown trout, Salmo trutta L., and S. salar × S. trutta hybrids smoltFish Physiology and Biochemistry 2010, 36, 845–853. doi: 10.1007/s10695-009-9359-x.

Sist oppdatert 01.02.2013