Aldri så svalt at det ikke er godt for noe

Oslofjorden med sine øyer og strender er kanskje landets mest benyttede rekreasjonsområde. Det kjølige badevannet i 2015 har trolig skuffet noe av hovedstadens befolkning, men for kaldtvannsartene er den svale sommeren en velsignelse.

Sommeren 2014 ga bortimot rekordhøye temperaturer i badevannet i Oslofjorden. I løpet av én måned steg temperaturen i overflatevannet med bortimot 10 grader. I Bærumsbassenget ble det den 23. juli 2014 målt 24,9 grader i overflatevannet. For badelivet i fjorden var den høye temperaturen til stor glede. For organismesamfunnene i fjæra var imidlertid den høye temperaturen trolig en stressfaktor.
 

(Artikkelen fortsetter under figuren)

temperatur.jpg

Tilpass, røm eller dø

- Miljøet og organismene har jo ikke noe valg, det må jo tilpasse seg den høye temperaturen, rømme unna eller dø, sier John Arthur Berge, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og blant forfatterne av den ferske rapporten Overvåking av Indre Oslofjord 2014, på oppdrag for Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord.

- Påfølgende varme somre er ganske sikkert uheldig for kaldtvannsarter, men kan være gunstig for mer varmekjære arter. Ønsker en at fjorden i størst mulig grad skal være uforandret er det derfor å foretrekke at vi ikke får mange påfølgende somre med tilsvarende varme som i 2014.

Varmere vann i fjorden kan eksempelvis føre til en øket invasjon av den uønskede stillehavsøstersen.

Torsken er en kald fisk

Overvåkingen av Indre Oslofjord i 2014 ble gjennomført av NIVA i samarbeid med Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Som et eget prosjekt har Havforskningsinstituttet også foretatt strandnottrekk.

Strandnotundersøkelsene tyder på at det har vært et oppsving av varmekjære arter som ansjos og rødmulle de siste 20 årene. Pelagiske arter – det vil si marine organismer som lever i frie vannmasser, til forskjell fra på bunnen - virker å overta for mer bunnlevende arter. Sjøørret har hatt en generell økning i Skagerrak i perioden etter krigen - og antallet ligger nå godt over langtidsgjennomsnittet. Selv om ørretfangsten i Indre Oslofjord nå er bedre enn på lenge, er økningen mindre enn ellers på Skagerakkysten.

2014 var et svært dårlig år for forekomst av torsk i Indre Oslofjords grunnområder. Det ble ikke fanget en eneste voksen torsk i grunnområdene i løpet av året. Dette skyldes trolig den høye temperaturen. I de kalde dypområdene ble det derimot fanget torsk hele året.

Samtidig ble ikke torskeyngel funnet verken i Indre Oslofjord eller i Drøbaksundet. Om også dette skyldes temperaturen er forskerne mer usikker på.

Les også: Rekordvarm Mjøsa i 2014

2014 var et algeår

I overvåkingen observeres fjordens dypvannsfornyelse, oksygenforhold og næringssaltinnhold med seks forskningstokt pr. år. Overflatevannets kvalitet sommerstid blir målt ved ukentlige observasjoner av siktdyp, planteplankton og næringssalter. Planteplanktonmengden og næringssalter i fjordens overflatevann observeres med automatisk prøvetaking ombord på fergen Color Fantasy når den passerer Vestfjorden annenhver dag året rundt.

Les mer: Fergen overvåker miljøet

Den totale algemengden i form av cellekarbon integrert over hele året var i 2014 ca. 79 % høyere enn forrige år og lå på omtrent samme nivå som i 2009. Blomstringsforløpet i 2014 var tilnærmet det samme som i 2013, men algemengdene var altså betraktelig større i 2014.

cellekarbon.jpg

- Økningen i planteplanktonproduksjonen i 2014 i forhold til 2013 er relativt stor, sier Berge.

- Variasjonen fra år til år er imidlertid betydelig - og i 2009 hadde vi en ennå større produksjon enn i 2014.

Vellykket rensetiltak, men varsko likevel

Tilførslene av næringssalter til Indre Oslofjord har blitt betydelig redusert siden midten av 1970-tallet til 2003, men har siden økt eller ligget omtrent i samme nivå.  De siste tre årene har det imidlertid vært en svak nedgang i tilførslene av fosfor, mens nitrogentilførslene steg svakt.

(Artikkelen fortsetter under figuren)

hovedstasjoner_for_overvaakningen_av_indre_oslofjord.jpg

Hovedstasjoner for overvåkningen av Indre Oslofjord, med regionens renseanlegg. (Kart: Fra rapporten).

Mesteparten av tilførslene av næringssalter til Indre Oslofjord er menneskeskapte og stammer fra befolkningen. I en nylig fremlagt strategi for areal og transport i Oslo og Akershus (2012) legges det til grunn at folketallet i Oslo og Akershus kan øke med 350 000 i løpet av 20 år. For planlegging av infrastruktur, eksempelvis behovet for rensekapasitet for kommunalt avløpsvann, må det tas høyde for denne veksten.

- Belastningen fra befolkningen skyldes at selv når renseanleggene går normalt så renses det ikke 100 prosent, forklarer Berge.

- Kravene er normalt 70 % for nitrogen og 90 % for fosfor. Det betyr jo at selv om rensekapasiteten er på plass så vil tilførslene til fjorden øke. I tillegg er flere av renseanleggene som betjener Indre Oslofjords befolkning nær sprengt.

Midgardsormen

Midgardsormen, Oslos nye avløpsnett, ble åpnet i 2014 og representerer et nytt tiltak som skal redusere tilførsler av forurenset avløpsvann til Oslofjorden etter langvarig eller kraftig nedbør. Noen undersøkelser som ved målinger har som hensikt å se på betydningen av Midgardsormen er foreløpig ikke gjennomført, men vil bli spennende å følge i framtiden.

- Midgardsormen vil redusere de direkte utslippene til fjorden som kommer fra «Ormens nedbørsfelt». Det er jo utslipp som før i stor grad gikk ut i overflaten i den østlige delen av Oslo havneområdet uten rensing, men som nå gjennomgår en viss rensing og slippes ut på dypt vann i Bekkelagsbassenget, sier Berge.

Les også: Blåskjell kan avsløre sykdomsfare

Er gevinsten tatt ut?

Rensetiltakene som er gjennomført i Indre Oslofjord etter 1980-tallet med utslipp av avløpsvann til fjordens mellomlag og dermed vekk fra de dypene hvor fotosyntesen kan foregå - samt økende rensegrad på avløpsvannet - har gitt tydelig forbedringer i fjorden. Den historiske utviklingen av siktdyp og klorofyll A de siste fire tiår viser en klar forbedring. Rapportens sammendrag peker likevel på at resultatene kan tyde på at en nå har «tatt ut gevinsten» av de rensetiltakene en tidligere har satt i verk.

- Befolkningsveksten rundt Oslofjorden er en utfordring og betyr at selv bare for å opprettholde dagens tilstand i fjorden så må rensekapasiteten og rensegraden totalt sett økes, konkluderer John Arthur Berge.

 

>> Les hele rapporten: Berge m.fl. (2015): Overvåking av Indre Oslofjord i 2014. NIVA-rapport 6833-2015.

Sist oppdatert 07.08.2015