Ballastvannteknologi - endelig internasjonal avtale om felles testprosedyrer

Etter flere års arbeid og diskusjoner, har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og 15 samarbeidspartnere fra USA, Asia og Europa, signert en avtale om å harmonisere testprosedyrer for renseteknologi for ballastvann.

Problemet med innføring av fremmede marine arter via skips ballastvann ble tatt opp i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) på slutten av 1980-tallet. Det finnes mange eksempler på at organismer som følger ballastvannet kan overleve pumping og lagring ombord, og ved utslipp et annet sted med passende miljøforhold kan de etablere seg. Dette kan ha store konsekvenser for det lokale økosystemet.

Ballastvannkonvensjonen,”The Convention for the Control and Management of Ships’ Ballast Water and Sediments”, ble vedtatt av IMOs medlemsland i februar 2004. Her er det foreslått grenseverdier for innhold av bakterier, alger og dyreplankton som kan aksepteres i ballastvannet før det slippes ut i nye områder.  Mer enn 80 prosent av verdens handelsvarer transporteres med skip. Med disse skipene flyttes også mellom 3 og 12 milliarder tonn ballastvann for å stabilisere skipene når de returnerer uten last.

Konvensjonen trer i kraft 12 måneder etter at 30 stater som representerer 35 % av verdens bruttotonnasje har signert avtalen. Per i dag har 37 land signert, men disse representerer kun 29 % av bruttotonnasjen på verdensbasis. Dermed mangler ytterligere noen signaturer. Et syvmilssteg på veien er imidlertid tatt; en avtale om prosedyrene for testing.

Gruppebilde av deltakere på Global TestNets møte i Korea 21-15. oktober

- En stor dag

Gjennom en rekke møter over flere år, signerte en rekke organisasjoner og institutter 21. oktober 2013 en intensjonsavtale som skal harmonisere metodene for å teste en renseteknologi i henhold til IMOs krav. Møtet fant sted i Sør-Korea, og NIVA har vært sterkt representert blant deltakerne gjennom hele prosessen. Gruppen, kalt Global TestNet, er åpen for alle organisasjoner som er involvert i testing av ballastvann under IMO-konvensjonen og andre relevante retningslinjer.

- Dette var en stor dag!, sier prosjektleder Stephanie Delacroix ved NIVA.

- Gruppen samler våre konkurrenter og samarbeidspartnere, og blir nå anerkjent av internasjonale myndigheter, IMO og den amerikanske kystvakten – som publiserer retningslinjer for korrekt testing av disse teknologiene og for å beskytte miljøet mot uønskede arter (AIS, Invasive Alien Species).

Deler hemmeligheter

Behovet for en slik gruppe er og var stort, forklarer Delacroix.

- Da konvensjonen er åpen for tolkninger, kan IMOs retningslinjer forstås på forskjellige måter. Det kan medføre at noen testanlegg opererer med mindre utfordrende prosedyrer og mindre krav til kvalitet, som igjen kan gjøre det lettere for noen renseteknologier å bli godkjent av IMO enn andre. Uten samme krav og føringer for prosedyrene kan rederiene miste tillit til sertifiseringen av renseteknologien. Derfor er en harmonisering viktig.

Deltakerne på seminarene, som hadde oppstart i 2008, har underveis i arbeidet delt sine interne prosedyrer og rutiner i muntlig form med øvrige gruppemedlemmer. Nå vil de interne prosedyrene åpnes for alle medlemmene med det formål på å redusere forskjeller og tilfredsstille et minimumskrav til kvalitet. Dette tyder på gode samarbeidsevner og en tanke om « the greater good», da gruppen består av konkurrenter som vanligvis holder sine yrkeshemmeligheter for seg selv.

- Dette er for å sikre at en teknologi som testes hos oss får samme resultater som om testingen hadde foregått hos en konkurrent, sier Delacroix.

- Dermed vil de som skal kjøpe en slik tjeneste for å installere det på sine skip ha en god garanti for kvaliteten på teknologien.

Tester for organismer

For å begrense spredningen av fremmede arter over havet via ballastvann, krever IMO at vannet skal renses før utslipp. Det innebærer å ta livet av de aller fleste levende organismene i ballasten før utslipp, og samtidig påse at behandlet vann ikke er giftig for de lokale organismene der det slippes ut.

IMO har fordelt disse organismene i tre grupper i forhold til deres størrelse:

1. Organismer over 50 mikrometer (µm - 1 millimeter = 1000 mikrometer), eksempelvis dyreplankton.
2. Organismer mellom 10 og 50 µm, eksempelvis mikroalger.
3. Bakterier, under 10 µm.

- Det virkelige arbeidet starter nå, forklarer Delacroix.

Testene foregår ved at forskerne fyller opp en stor tank (500 m³) med sjøvann, naturlige organismer og store mengder kultiverte organismer for hver størrelsesgruppe. IMO krever at det skal være over 100 000 organismer pr m³ av de store organismene for å kvalitetssikre renseteknologieffekten etter behandling, da må dette tallet ned i under 10 organismer pr m³ for å kvalifisere til godkjenning.

Når tanken er full, pumpes vannet fra tanken gjennom rensesystemet til en ny tank – på samme måte som i et skip. For å simulere transport med skipet venter forskerne fem dager før «deballastering» hvor prosedyren gjentas for å simulere skipets omlasting ved en ny havn.

Forskerne overvåker behandlingsoperasjonen og tar vannprøver etter hver behandling for å undersøke hvor mange levende organismer det er igjen i vannet for hver størrelsesgruppe. Er tettheten av organismer pr m³ under IMOs krav, er testen og rensesystemet godkjent. IMO har definert tre vannkvaliteter for testing, som hver må testes fem ganger; ferskvann, brakkvann og sjøvann. Disse skal representere alle vannkvaliteter som finnes i verdens havner.

- Det er viktig at metoden vi bruker for å kvantifisere levende organismer i behandlet ballastvann gir minst samme resultat som våre konkurrenter og vica versa, påpeker Delacroix.

- Det finnes mange prosedyrer i verden for å telle samme organismer, men noen er bedre enn andre. Det er disse prosedyrene som nå skal harmoniseres.

16 prosedyrer skal bli 1

- Vi skal nå i gang med å vurdere en påkrevd prosedyre for testing av >50µm organismer. Når det er enighet om denne går vi videre til neste prosedyre, som er 10-50µm organismer. Avslutningsvis vil vi se på indikatorbakterier som E.coli, Enterekokker og Vibrio, sier Delacroix.

- Det blir et omfattende arbeid, da ikke bare analysemetoden skal vurderes, men også andre metoder koblet til den som prøvetaking, prøvekonservering, resultatrapportering, kvalitetssikring etc.

- Dette betyr at vi skal vurdere 16 prosedyrer for hver av disse metodene!

Sterk NIVA-deltakelse

Miljøteknologi bidrar til å løse sentrale miljø- og ressursproblemer i Norge og internasjonalt. Derfor er utvikling, testing og anvendelse av ny teknologi en viktig del av NIVAs virksomhet.

Global TestNet har møttes årlig de siste fem årene. Forskere fra NIVA har deltatt i samtlige av disse internasjonale foraene, hvorav Stephanie Delacroix, August Tobiesen, Helge Liltved og Sjur Tveite har vært blant de hyppigste deltakerne. Tveite var også formann for TestNet i 2010.

Etter møter i Malmø, Singapore, Istanbul og sist i Sør-Korea vil gruppen møtes igjen i USA i 2014.

>> Les mer om hvordan NIVA tester renseteknologi for ballastvann

>> Les Global TestNets Memorandum of Understanding

Sist oppdatert 17.09.2015