Brukte silikonbryst kan avsløre våre forurensede kropper

Forskere fra NIVA har oppdaget at brukte brystimplantater kan brukes til å måle persistente miljøgifter i menneskekroppen.

Hver dag blir vi eksponert for mange forskjellige persistente miljøgifter. Giftene bygger seg opp i kroppen og kan forstyrre fosterutvikling, svekke muskel- og nervefunksjoner og i verste fall ta liv. For at vi skal kunne vite mer om hvordan vi påvirkes av miljøgifter må vi ha gode metoder for å måle dem.

I en pilotstudie fikk NIVAs forskere tillatelse fra 22 kvinner (nær 100 prosent av alle spurte) til å analysere deres brukte silikonimplantater.

- Vi oppdaget at vi får pålitelige data om den totale mengden persistente miljøgifter i en kropp ved å analysere silikonet fra de brukte implantatene, sier Dr. Ian Allan.

ian-allan-holding-implants_web.jpg
Dr. Ian Allan. Foto: NIVA

Allan er forsker i NIVA. Han mener at brukte silikonimplantater kan komplementere brystmelk, blod og andre prøvematerialer, som brukes i jakten på persistente miljøgifter i menneskekropper.
 
Moderne brystimplantater består av et mykt skall, som inneholder en seig silikongelé. Implantatene har en typisk levetid på 10-15 år, så må de byttes.

- I dag kastes alle brukte implantater rett i søpla. Vi vil fange dem opp før det skjer, og ta vare på og studere dem i laboratoriet, sier Allan.

Kvinnene som har deltatt i pilotstudien er alle pasienter ved Colosseumklinikken i Oslo, og Helge E.Roald er overlege ved klinikken. Spesialisten i plastisk kirugi er glad for å ha vært en del av studien.

- Brystimplantater sees ofte i et negativt lys. Det er spennende å være del av en studie hvor implantater har en positiv effekt, ved å gjøre oss klokere, sier han.

NIVAs forskere har brukt silikon som prøvetakingsmateriale i mange år. Tynne remser med silikon plasseres i alt fra vann til sedimenter og luft. Silikonet absorberer spor av miljøgifter over tid. NIVAs Innovasjonsdirektør, James Berg, forklarer koblingen til silikonbryst-studien.

 - Nylig implanterte forskerne våre ørret med silikon, og brukte det som verktøy til å måle PCB og andre kjemikalier i levende fisk i sitt naturlige miljø. Det var dette som førte til ideen om å forske på brukte silikonbryster. I en innovasjonskontekst er dette tenking langt utenfor boksen, og analyse av brukte implantater kan vise seg å ha stor verdi for samfunnet, sier Berg.

Forskning gjenstår for å validere og forbedre metoden som brukes i analysen av de brukte implantatene. Slik det er i dag går tusenvis av brukte implantater til spille hvert år. Dersom videre forskning finansieres vil forskerne i stedet lære mer om hvordan persistente miljøgifter påvirker oss mennesker.

 - Dette er et utrolig viktig steg, hvis skal klare å kjempe mot faren som miljøgiftene utgjør for oss alle, konkluderer forsker Ian Allan.

Resultatene fra studien på brukte implantater ble publisert i en artikkel i det fagfellevurderte tidsskriftet “Environment International” i september 2013. Artikkelen er skrevet av Ian Allan, Alfhild Kringstad, Helge E. Roald, Kine Bæk og Kevin V. Thomas. Artikkelen heter “Should silicone prostheses be considered for specimen banking? A pilot study into their use for human biomonitoring”.

For mer informasjon:
* Dr. Ian Allan, forsker i NIVA (ian.allan@niva.no - 98294122)
* Dr. Kevin Thomas, forskningsleder i NIVA (kevin.thomas@niva.no - 92265694)
* Les den vitenskapelige artikkelen
 

 

Sist oppdatert 18.09.2013