Bunndyr avslører elvenes forurensning

Ved å undersøke smådyrene på bunnen av 47 elvestasjoner i Indre Oslofjord, har forskere vurdert elvenes forurensingsbelastning og økologiske tilstand.

Bunndyr er betegnelsen på forskjellige smådyr som lever hele eller deler av livet på bunnen av elver og innsjøer. Dette er først og fremst insekter, men omfatter også mark, igler, snegler, muslinger, små krepsdyr og vannmidd. Bunndyr er derfor en svært mangeartet gruppe av organismer med ulike krav til miljøet, som i lang tid har vært anvendt til å vurdere vannkvalitet og forurensningstilstand i vassdrag.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) undersøkte i 2013 økologisk tilstand vurdert utfra bunndyrsamfunn på 47 elvestasjoner i Akershus, Buskerud, Oslo og Vestfold, alle lokalisert i Vannområde Indre Oslofjord vest. Vannområdet omfatter helt eller delvis de 10 kommunene Oslo, Bærum, Asker, Røyken, Hurum, Lier, Hole, Ringerike, Nesodden og Frogn. Prøvene ble tatt i mai (47 stasjoner) og oktober (26 stasjoner).

Vurdering av økologisk tilstand

Vurderingen av forurensingsbelastning og økologisk tilstand baseres på ASPT-indeksen (Average Score Per Taxon). Denne indeksen gir gjennomsnittlig forurensningstoleranse for familiene i bunndyrsamfunnet, og anvendes som vurderingssystem i Vanndirektivet.

ASPT-verdiene for hver stasjon vurderes opp mot den generelle referanseverdien for vanntypen. Forholdet mellom målt verdi og referanseverdi kalles EQR (Ecological Quality Ratio) og for å få indeksene for alle biologiske kvalitetselementer på samme skala er det beregnet en «normalisert» EQR (nEQR) som brukes for å klassifisere økologisk tilstand.

elvestasjoner850.jpg
Oversikt over miljøtilstand på stasjonene ut fra prøvetakingen 2013, basert på nEQR. Basert på middelverdier eller enkeltverdier, ifølge figuren nederst. Produsert med ggmap (Kahle & Wickham 2013) i R (R Core Team 2013) på kart fra stamen (http://maps.stamen.com).

Mange arter tyder på god tilstand

- Ytre påvirkninger, som for eksempel store tilførsler av uorganisk finpartikulært materiale, organiske forbindelser, næringssalter og giftige forbindelser vil kunne endre bunndyrsamfunnenes oppbygning, sier Jonas Persson, forsker i NIVA.

- Ofte får vi et samfunn med en lavere diversitet dominert av en eller noen få dyregrupper som ofte har fått økt tetthet.

Diversitet av bunndyr brukes som et mål på et økosystems helsetilstand. Bunndyr er viktige for stoffomsetningen i vann, og kan deles inn i grupper etter hvilken økologisk funksjon de har; noen bryter ned dødt organisk materiale, andre filtrerer ut næringsemner som kommer drivende med strømmen, og noen spiser av alger som vokser på steiner.

- I et upåvirket samfunn av bunndyr finnes det flere arter som fyller samme økologisk funksjon, og i så måte trenger ikke en liten reduksjon i diversitet å bety så mye, sier NIVA-forsker Tor Erik Eriksen.

- Men mange bunndyr har en livshistorie som medfører en såkalt terrestrisk paringsperiode, hvilket gjør at de for en periode forlater vassdraget. Et diverst samfunn av bunndyr sikrer derfor at det hele tiden er flere arter til stede som kan nyttiggjøre seg av de næringsstoffene som finnes i vassdraget og sikrer en høy stoffomsetning.

En høy stoffomsetning gir videre en høy produksjon av næring til andre dyr i økosystemet, som fisk, fugl og amfibier.

- Når en elv blir tilstrekkelig forurenset, forventes det av diversiteten avtar og dette medfører at økosystemets kapasitet til å omdanne næringsstoffer også avtar, sier Eriksen.

foto_fra_elver650.jpg

Halvparten oppnår målet

Omkring halvparten (51 %) av de undersøkte lokalitetene viste god eller svært god økologisk tilstand. Litt over en tredjedel (34 %) hadde moderat tilstand, mens de resterende lokalitetene (15 %) hadde dårlig eller svært dårlig tilstand.

Blant de sistnevnte er også noen lokaliteter (3) som ikke skal vurderes i henhold til metodikken i Klassifiseringsveilederen (2013). Det generelle bildet for disse lokalitetene er likevel at de er tydelig forurenset.

Miljøtilstanden basert på middelverdier av vår og høstprøver, sortert på nEQR. Stripete søyler har bare verdier fra vårprøvetakingen. Tomme søyler er fra roligflytende stasjoner der miljøtilstanden ikke sikkert kan klassifiseres.

Tiltak for god tilstand

- Miljømålet er "god tilstand". Alt under god tilstand er ikke bra, avslutter Eriksen.

- Etter Vannforskriften skal alt overflatevann ha et miljømål om å være i god tilstand. Det må derfor iverksettes tiltak på lokaliteter som ikke oppfyller miljømålet.

>> Les hele rapporten: Persson, J., Bækken, T. & Eriksen, T.E. (2014) Økologisk tilstandsklassifisering av elveforekomster ved bruk av bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord Vest 2013. NIVA-rapport 6683-2014

>> Denne artikkelen har også vært publisert hos forskning.no

Øvrige referanser:

Kahle, D. & Wickham, H. (2013). ggmap: A package for spatial visualization with Google Maps and OpenStreetMap. R package  version 2.3. http://CRAN.R-project.org/package=ggmap

R Core Team (2013). R: A language and environment for statistical computing. R Foundation for Statistical Computing, Vienna, Austria. URL http://www.R-project.org/

 

Sist oppdatert 19.08.2014