Cocktail av plantevernmidler gir økt miljørisiko

Plantevernmidler risikovurderes vanligvis enkeltvis. Kombinasjonen av dem kan imidlertid gi uante og uønskede effekter. Forskere ved NIVA har i et prosjekt finansiert av Mattilsynet avdekket at blandinger av plantevernmidler i Norge kan representere en risiko for akvatiske organismer.

En rekke plantevernmidler brukes i løpet av vekstsesongen i Norge. Disse plantevernmidlene gjennomgår individuelle risikovurderinger for å avdekke potensielle miljøeffekter, men konsekvensene av kombinasjoner av disse er ofte ukjent. Utvikling av metoder for å forutsi kombinasjonseffekter av miljøgiftblandinger og naturlige belastninger er derfor et satsningsområde med stor interesse både nasjonalt og internasjonalt.

Prøver fra Trøndelag til Agder

Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har i samarbeid med Bioforsk foretatt en miljørisikovurdering av blandinger av plantevernmidler i norske bekker og elver på oppdrag fra Mattilsynet.

- Risikovurderingen ble basert på målte vannkonsentrasjoner av plantevernmidler i et utvalg jordbruksområder og tilgjengelige effektdata av disse på akvatiske planter, alger, krepsdyr og fisk, forklarer Karina Petersen, forsker i NIVA.

Innledningsvis ble giftighetsdata for ulike dyr samlet inn fra ulike databaser. Dette la grunnlaget for en beregningsmodell for risiko der null-effekt konsentrasjoner for ulike plantevernmidler ble sammenlignet med målte vannkonsentrasjoner av disse stoffene i bekker og elver fra ulike jordbruksområder fra Nord-Trøndelag til Aust-Agder.

heia_bioforsk_685.jpg
Fra en av prøvetakningslokalitetene. Foto: Bioforsk

Store forskjeller

Data fra disse vurderingene viste at vannkonsentrasjonen av plantevernmidler i prøvetakningsperioden april til oktober 2013 varierte både mellom de ulike lokalitetene og mellom de ulike tidspunktene prøvene ble tatt. Resultatene påviste også store forskjeller i effekten av de forskjellige plantevernmidlene og i følsomheten mellom artene som var undersøkt. Av de totalt 56 prøvene fra seks ulike lokaliteter ble det identifisert en mulig risiko for effekter på miljøet i åtte av disse prøvene. Selv om et stort antall plantevernmidler er påvist i vann fra de ulike lokalitetene, avdekket modellene at det kun var et fåtall stoffer som bidro til risikoen for miljøeffekter.

- Datamaterialet og modellene gir oss en unik mulighet til å avdekke både risiko og hvilke arter som er mest følsomme for ulike stoffer - og hvilke stoffer som bør fokuseres på i sammenheng med blandingsgiftighet, sier prosjektleder Knut Erik Tollefsen i NIVA.

daphnia_magna_web_685.jpg
Risikovurderingen ble basert på målte vannkonsentrasjoner av plantevernmidler i et utvalg jordbruksområder og tilgjengelige effektdata på blant annet Daphnia magna. Foto: NIVA

I en tidlig fase

Prosjektet har gitt økt forståelse for hvordan summen av plantevernmidler kan påvirke miljøet, og modellberegningene som er lagt til grunn synes å gi en fornuftig tilnærming til en innledende risikovurdering av blandinger. Forskerne ved NIVA og Mattilsynet konkluderer med at det fortsatt er behov for oppfølgende arbeider innen risikovurdering av blandinger, da dette i liten grad har vært benyttet i klassisk miljørisikovurdering.

- Vi ser et stort behov for videre å vurdere hvordan miljøfremmede stoffer gir effekter, i hvilken grad de opptrer i naturen og hvordan kombinasjonseffekter kan gi opphav til miljørisiko, avslutter seniorforsker Tollefsen.

 

>> Les hele rapporten: Petersen, K. (NIVA), Steinrød, M. (BioForsk) og Tollefsen, KE. (NIVA): Initial environmental risk assessment of combined effects of plant protection products in six different areas in Norway.

Sist oppdatert 17.09.2015