Dagbladets dekning av NIVAs overvåkning av Vatsfjorden

NIVA offentliggjorde 7. mai 2014 sin rapport for miljøovervåking av Vatsfjorden. En hovedkonklusjon i rapporten er at AF Miljøbase Vats håndterer aktiviteten ved anlegget tilfredsstillende og innenfor de miljøkrav som er stilt fra Miljødirektoratet.

Rundt fire måneder senere, 23. september 2014 og 24. september 2014, setter Dagbladet søkelys på rapporten. Dagbladet har i den første artikkelen valgt å fokusere på de to miljøgiftene Hg og PCB - som alle er enige om ikke ønskes spredt til ytre miljø. Her følger noen punkter om hva overvåkningen vår har vist.

Kvikksølv (Hg)

Flere resultater fra NIVAs overvåkning peker i retning av en forbedring sett i forhold til tidligere års resultater. Eksempelvis var konsentrasjonen av kvikksølv i moseprøver nær Miljøbasen ca. det halve i 2013 sammenlignet med nivået i perioden 2010-2011. Det ble påvist noe økt kvikksølvnivå i blåskjell på to stasjoner lengst inne i Vatsfjorden. Hvorvidt dette er et resultat av tilfeldig variasjon eller en reell trend vil bli fulgt opp i miljøovervåkingen for 2014.

NIFES undersøkte konsentrasjoner av Hg og andre metaller i to samleprøver av blåskjell innsamlet i det samme området som NIVA har sine faste stasjoner. De fant betydelig (ca. 20 ganger) lavere nivåer enn oss og konkluderte dessuten at begge blåskjellprøvene viste konsentrasjoner av både kvikksølv, kadmium og bly som lå langt under EU og Norges grenseverdier satt for mattrygghet (Frantzen & Måge, 2014).

PCB

Konsentrasjoner av PCB i torskelever er kjent for å variere mye fra et individ til et annet. Vi vet fra utallige prøver samlet langs hele norskekysten i en årrekke at variasjonene mellom enkeltfisk fra en og samme fangst kan være svært store. Fra perioden 2009 til 2013 har vi analysert blandprøver av henholdsvis filet og lever fanget i Vatsfjorden og ved referansestasjonen Mettenes lenger ute i fjordsystemet. Ingen av analysene av fisk fanget i Vatsfjorden har overskredet grenseverdien for tilstandsklasse I "Ubetydelig-Lite forurenset" i systemet for "klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann" som er det systemet Miljødirektoratet forvalter etter (Miljødirektoratet TA-1467/1997). Dette systemet er for tiden under revisjon, men selv om de nye grenseverdiene kan bli strengere og terminologien endret, vil ikke dette påvirke vår vurdering av lokale kilder til forurensning. En prøve av fisk fanget ved Mettenes i 2012 viste tilstandsklassen II "Moderat forurenset". Dersom AF Decom hadde vært en vesentlig kilde til spredning av PCB hadde vi forventet å finne høyere konsentrasjoner i Vats enn ute ved Metteneset.

kart_over_omraade_for_fiske.jpg

Kart over område for fiske av torsk, brosme, flatfisk og krabbe i 2013. (Figur 4 fra årsrapport for miljøovervåking rundt AF Miljøbase Vats 2013).

NIVA fant en nedgang i konsentrasjonen av PCB i torskelever fra 2012 til 2013, men våre årsrapporter fra 2009-2013 har vist at alle prøver av torsk innsamlet i nærområdene rundt Miljøbasen har ligget under grenseverdien for klasse I «Ubetydelig - Lite forurenset». Det samme fant NIFES i sin rapport fra 2014. Det er altså snakk om variasjoner innenfor den laveste tilstandsklassen, men Dagbladet formulerer dette som «den voldsomme reduksjonen i PCB-konsentrasjoner» som NIVA finner fra 2012 til 2013 og «stor uenighet» mellom NIVA og NIFES. Dette er et grunnløst forsøk på å så tvil om dataene for denne miljøovervåkingen.

Dagbladet vier videre mye spalteplass til prøvefiskenes vekt. NIFES-forsker Sylvia Frantzen uttaler at «dersom man vil ha en tidsserie hvor man ser etter forandringer over tid, så er det viktig at fisken som analyseres er så lik i størrelse som mulig fra år til år". Dette er NIVA helt enige i, og det er heller ingen uenighet mellom NIFES og NIVA i bemerkningen om at det for miljøgifter som kvikksølv og PCB er slik at jo større fisken er, dess høyere konsentrasjoner av kvikksølv og PCB vil man kunne finne dersom fisken har vært eksponert for miljøgiftene over lengre tid. Her kan det være store variasjoner etter fiskens størrelse i tillegg til de individuelle forskjeller som er vanlig å finne. Fiskene NIVA har analysert er av relativt lik størrelse alle årene og sammenlignbare for å kunne fange opp endringer over tid.

Vi har i tillegg analyser av en rekke miljøgifter (PCB, PAH, kvikksølv, bly, kadmium , kopper m.fl.) i forskjellige prøvetyper som sedimenter, torskefilet, torskelever, blåskjell, flatfisk, brosme (filet og lever) og krabbe (klo og innmat) innsamlet årlig i perioden 2009-2013. Totalt har vi anslagsvis 120-140 analyser av hver enkelt forbindelse. Vi har ikke funnet noen indikasjoner på spredning av PCB fra bedriftsområdet til AF Decom.

Offentlige rapporter

Som NIVAs adm. direktør Greta Bentzen helt riktig siteres på i Dagbladets første artikkel, er alle NIVAs rapporter offentlige. At vi dessverre ikke har kapasitet til å gå inn i noen diskusjon om enkeltresultater blir oppfattet som å nekte å kommentere rapportens innhold, er beklagelig. Vi oppfordrer interessenter til å lese de omtalte rapportene i vårt åpne rapportarkiv.

Dagbladet forsøker i sin andre artikkel (24. september) å mistenkeliggjøre vår bruk av en yrkesfisker til å utføre prøvefisket i Vatsfjorden. Fra NIVAs side handler dette om å respektere fiskerens ønske om anonymitet, et ønske vi antok pressen hadde erfaring med å respektere.

Sist oppdatert 17.09.2015