En symfoni av statistikk avslører tareskogens vendereis

Over 1600 registreringer mellom Nord-Trøndelag og Tromsø måtte til for å avdekke et komplisert samspill mellom klimaendringer og andre miljøfaktorer for å forstå den flekkvise tilbakekomsten av tareskog i Nordland.

Gjennom over 40 år har tidligere tareskogsområder vært nedbeitet av kråkeboller fra Trøndelag, nordover langs kysten og helt inn i Russland. I de siste årene har tareskogen gradvis kommet tilbake, først i Trøndelag og senere i Nordland. Det kan se ut som en gradvis reetablering av tareskog nordover, men i en omfattende publikasjon fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har man avdekket at tarens tilbakekomst er betraktelig mer komplisert enn som så.

>> Les også: Kråkebollene pigger nordover

NIVA-forskerne har undersøkt forekomsten av tareskog og kråkeboller på hele 1620 steder - hvor de også har tilgang på data for dybde, terrengvariasjon (skråningsforhold og plassering langs høydedrag og daler), grad av bølgeeksponering, strømstyrke, temperatur og saltholdighet. Ulike statistiske modeller som forklarer sammenhengen mellom miljøforholdene og utbredelsesmønsteret til tareplantene og kråkebollene er testet mot hverandre for å finne de beste forklaringene til mønsteret.

Resultatene er publisert i open access-journalen PLOS ONE.

undersoekelsesomraadet.jpg
Figur: Observasjoner fra 1620 lokaliteter er benyttet for å avsløre tareskogens retur i Nordland.

Tare-bolle mosaikk

- Analysene viser at tareskog gradvis har vokst tilbake nordover og samtidig innover mot kysten fra ytre kystområder, forklarer Eli Rinde, forsker i NIVA og førsteforfatter av publikasjonen.

Begge disse endringene kan knyttes til temperatur. Stigende havtemperatur sør i området fører til at kråkebollene trekker nordover og at nedbeitingsområdet krymper.

- I tillegg til temperatur, forklarer forskjeller i bølgeeksponering og saltholdighet i stor grad tilbakekomsten av tare i stor skala langs aksen fra ytre kystområder til indre, legger Rinde til.

Norskekysten, og særlig deler av Nordland fylke, har en komplisert kystlinje med fjorder og en vidstrakt skjærgård, og det mosaikk-liknende mønsteret med fortsatt kråkebolledominans i områder med tilbakekomst av tareskog kan skyldes et komplisert samspill av flere av miljøfaktorene. Taren vender hovedsakelig tilbake på høydedrag i ytre, bølgeutsatte områder med høy saltholdighet og varmt vann, mens kråkeboller fortsatt dominerer i indre, grunne og kalde områder, og spesielt i områder med optimal strømstyrke for kråkebollers beiting.

- I motsetning til andre steder i Europa, har global oppvarming en positiv effekt på utbredelsen av tareskog i Nord-Norge, sier Rinde.

>> Les også: Krabbene kommer til nytte for tareskogen

Stor betydning for kystressurser

Tareskogene er viktige for produksjon, mangfold og som leve- og oppvekstområder for en rekke planter og dyr. Det dreier seg om enormt store arealer og et viktig økosystem, og tareskogens tilbakekomst vil dermed ha stor betydning for hvor mye som kan høstes av ressurser fra kysten, inkludert hva som kan høstes av tareplantene selv.

Publikasjonen sammenfatter flere års feltundersøkelser av tareskog og kråkeboller utført av NIVAs store ekspertgruppe på tareskogsøkologi, ved bruk av avanserte statistiske analyser. Detaljert kunnskap om tilbakekomst av tareplantene, og ikke minst hvor og hvorfor kråkebollene fortsatt trives i lommer innenfor kystområdet der taren kommer tilbake, er særlig viktig når man skal ta forvaltningsmessige avgjørelser som berører disse kystområdene.

Nedbeitet tareskog er et avvik fra den naturlige tilstanden. Kunnskap om tilbakekomst av tareskog og naturtilstand har dermed stor relevans for forvaltningen av kystområder med hensyn til Vanndirektivet og kravet om god økologisk status.

- Studien er et godt eksempel på hvordan man kan benytte nye statistiske verktøy til å få bedre kunnskap om komplekse systemer der flere faktorer virker sammen eller mot hverandre, og som involverer store arealer, avslutter Eli Rinde.

Referanse: Rinde, E., Christie, H., Fagerli, Camilla W., Bekkby, T., Gundersen, H., Norderhaug, Kjell M., og Hjermann, Dag Ø (2014): “The Influence of Physical Factors on Kelp and Sea Urchin Distribution in Previously and Still Grazed Areas in the NE Atlantic” i PLOS ONE journal.

Sist oppdatert 07.04.2015