Kystovervåkningen

Kystovervåkingsprogrammet ble startet i 1990 og er administrert og finansiert av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) gjennom Statlig program for forurensningsovervåking. Programmet ledes av NIVA og utføres i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI).

Kystområdene er sentrale som matkammer, oppvekst- og tilholdssted for marine arter, fugler og arter på land i kystsonen. Tilfredsstillende miljøforhold i kystområdene har derfor stor betydning, både for livet og produktiviteten i havområdet og for menneskenes trivsel (St.meld. nr. 64, 1991-92).

Samtidig bidrar den menneskelige aktiviteten i Skagerrak, Nordsjøen og områdene som drenerer til dette havområdet til mye forurensning fra elver, luft og direkteutslipp. Det også økende interessekonflikter i kystsonen.

Formålet med Kystovervåkingsprogrammet er å:

• gi oversikt over miljøtilstanden med hensyn til næringssalter og effekter av disse
• identifisere hvor næringssalter som forurenser norskekysten kommer fra
• kartlegge endringer i næringssaltkonsentrasjoner over tid
• kartlegge effekter av næringssalter på utvikling og tilstand i plankton, og i samfunn på hardbunn og bløtbunn
• dokumentere det biologiske mangfoldet og beskrive endringer i dette

Nyttig informasjon om miljøstatus

Undersøkelsene viser at det de siste årene har vært mindre tilførsler av næringsalter fra elver. Dette bidrar til mindre risiko for oppblomstring av skadelige alger i Skagerrak.

I 2009 ble vannkvaliteten i Skagerrak betegnet som ”god” eller ”meget god” med hensyn til nitrogen, fosfor, siktedyp og klorofyll. Ett unntak var Ytre Oslofjord, hvor det ble registrert fosfor-konsentrasjoner og siktedyp tilsvarende ”mindre god” vannkvalitet. Tilstanden for bunndyr, både på bløtbunn og hardbunn, var generelt god i 2009, men tilstanden for tare har vært dårligere de siste årene.

Programmets bakgrunn og forankring

Den store oppblomstringen av den giftproduserende algen Chrysochromulina polylepis våren 1988 medførte konsekvenser av tidligere ukjent omfang for det marine liv langs Sørlandskysten. I tillegg påfører hyppige oppblomstringer av giftalger i Skagerrak oppdrettsnæringen betydelige tap, og er negativt for høsting av blåskjell.

Med bakgrunn i Nordsjødeklarasjonen og konsekvensene av algeoppblomstringen i 1988, ble det bestemt å opprette et langsiktig overvåkingsprogram under Statlig program for forurensningsovervåking. Kystovervåkingsprogrammet har som målsetning å overvåke miljøtilstanden med hensyn til næringssalter og biologiske samfunn.

Resultater fra Kystovervåkingsprogrammet rapporteres til ICES (International Council for the Exploration of the Sea) som del av Norges forpliktelser innen OSPAR (Protecting and conserving the North-East Atlantic and its resources).

Hva gjør Kystovervåkingen

Siden 1990 har Kystovervåkingsprogrammet årlig:

• samlet inn vannprøver for analyser av næringssalter, oksygeninnhold og plankton
• samlet inn prøver av bløtbunn for samfunnsanalyse og karakterisering av sediment
• gjennomført årlige dykkeundersøkelser for registrering av fastsittende alger og dyrs forekomst på klippekyst (hardbunn) fra fjæra og ned til 30 meters dyp

Kyststrekningen fra svenskegrensen til fylkesgrensen Hordaland - Sogn og Fjordane har i første omgang vært prioritert, med særskilt fokus på Skagerrak.

Valg av målestasjoner er gjort med sikte på å overvåke tilstanden i kystvannet langs den ytre kystlinjen. Stasjonene skal fungere som ”referansetilstand” for lokale undersøkelser.

Programmet for kystovervåking ble trappet kraftig ned fra 2011.

Kontakt:

Kjell Magnus Norderhaug, forsker, Biologisk mangfold marint

Sist oppdatert 29.06.2011