Ferskvannsøkologi på tvers av landegrenser

EUs vanndirektiv etablerer rammer for en felles vannpolitikk i Europa, og er et av EUs viktigste og mest ambisiøse miljødirektiver. Forvaltningen av vann skal være helhetlig innen nedbørfeltene, og der nedbørfeltene går på tvers av landegrenser, er det nødvendig med grenseoverskridende samarbeid.

Hovedformålet med Vanndirektivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vann. Direktivet legger føringer ikke bare for EUs medlemsland, men også for unge stater som ønsker å bli medlem. I et nylig avsluttet prosjekt, ledet av Norsk Institutt for vannforskning (NIVA), har forskere fra Albania og Makedonia samarbeidet om overvåking i den grenseoverskridende innsjøen Ohrid.

To tredeler av Ohridsjøen ligger i Makedonia, resten i Albania. Innsjøen har et flateinnhold på 358,2 km² og et volum på 55,4 km³. Den ligger 695 meter over havet og er omgitt av fjellkjedene Mokra og Jablanica på albansk side og Galicica på makedonsk side. Gjennomsnittlig dybde er 164 m, og største dybde er 289 m. Ohridsjøen er Europas sjuende dypeste innsjø og samtidig en av verdens eldste. Den ble til for mellom fire og ti millioner år siden, og ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1979.

ohridsjoeen_kartgfx.jpg
Lake Ohrid er delt mellom Albania og Makedonia.

Nyskapende prosjekt

- Dette har aldri blitt gjort før, sier Susanne C. Schneider, forsker i NIVA og leder for prosjektet.

- Prosjektet er det første som har brukt biologiske metoder som er i henhold til Vanndirektivet i Albania og Makedonia, og samtidig det første prosjektet som har produsert kart over økologisk tilstand for hele innsjøen og dermed krysset politiske grenser, sier Schneider.

I prosjektet, som har vært finansiert av Utenriksdepartementets Vest-Balkan-satsning, har albanske forskere for første gang vært og tatt prøver i Makedonia, og makedonske forskere hatt sitt første feltarbeid i Albania.  Biologene fra de respektive land har jobbet tidligere arbeidet i hver sin del av innsjøen, og ikke samarbeidet om en felles metodikk før nå.

- Harmoniseringen av overvåkningsmetoder har vært et viktig steg i implementeringen av Vanndirektivet, og har krevd tett samarbeid mellom de to statenes representanter, sier Schneider.

- Prosjektet har vært vellykket også på dette området, og er et godt eksempel på hvordan forskning og politikk kan kombineres til et godt resultat.

Biologi, kjemi og fosfor

For å måle den økologiske tilstanden i innsjøen, har forskerne i Ohrid-prosjektet brukt en biologisk tilnærming i sine undersøkelser. (For) høy tilførsel av plantenæringsstoffer i innsjøen – såkalt eutrofiering - fører til en gradvis økning av næringssaltinnhold i vannet, med derav følgende oppblomstring av alger og andre organismer med høy biomasseproduksjon. Økt fosfortilførsel er ofte en hovedårsak til økt algevekst. Men når alger som vokser på bunnen av en innsjø tar opp fosforen, forsvinner den fra vannet. Når man så måler fosforkonsentrasjonene blir de gjerne lave og man blir forledet til å tro at alt er i orden i innsjøen. Også i Ohridsjøen viste kjemiske vannprøver lave fosforkonsentrasjoner, noe som kunne tyde på at innsjøen var ubelastet. Biologien viste derimot andre resultater.

- Til tross for de lave fosforkonsentrasjonene var det mye alger langs strandkanten i innsjøen, forklarer Schneider.

- Gjennom undersøkelser av vannplanter, bunndyr og algene – i tillegg til de vannkjemiske prøvene – fant vi at organismene tar opp fosfor for å bygge biomasse. I et økosystem som Ohridsjøen vil det dermed bli en forskjell i det kjemiske og biologiske resultatet av undersøkelsene. Dette betyr ikke at de kjemiske målingene eller biologiske undersøkelsene er feilaktige, men et naturlig resultat av prosessene i økosystemet.

-Konklusjonen er at innsjøen er påvirket og at de næringssaltene som tilføres innsjøen tas opp i biomassen.

Jakten på referansetilstanden

Vanndirektivet har som generelt mål at alle vannforekomster minst skal oppnå «god økologisk tilstand». «God økologisk tilstand» defineres ved at man sammenligner med en såkalt «referansetilstand», som beskriver hvordan økosystemet hadde vært hvis det ikke hadde vært påvirket.

- Dessverre er Ohridsjøen så påvirket at vi ikke finner noen referansetilstand i denne innsjøen, sier Schneider.

- Vårt neste steg er dermed å undersøke upåvirkede innsjøer i nærheten for å finne sammenligningsgrunnlag med funnene fra Ohrid.

Dette steget krever imidlertid videre kryssing av landegrenser. I prosjektforslaget har forskerne derfor foreslått å inkludere ytterlige to nasjoner I samarbeidet; Serbia og Montenegro. Spesielt i sistnevnte er det antatt å være upåvirkede innsjøer.

Samarbeid mellom land i jakten på en referansetilstand er anbefalt i Vanndirektivet, og vil samtidig kunne ha positive politiske følger i ytterligere regional samarbeid mellom forskere fra regionen.
 

>> Les hele publikasjonen: Susanne C. Schneider m.fl.: Eutrophication impacts littoral biota in Lake Ohrid while water phosphorus concentrations are low i Limnologica, Volume 44, January 2014.

>> Denne artikkelen har også vært publisert hos forskning.no

Sist oppdatert 17.09.2015