Forskning på Førdefjorden

Nordic Mining har søkt om konsesjon for utvinning av rutil i Engebøfjellet, med tilhørende deponering av avgangsmasser i Førdefjorden. NIVA har på oppdrag fra Nordic Mining og Miljødirektoratet gjort en konsekvensutredning knyttet til konsesjonssøknaden.

I en kronikk i Bergens Tidende 14. august 2014, under tittelen «Feil bruk av forskning», kommer Dr. philos Agnar Kvellestad med sterk kritikk av underlagsrapportene (kunnskapsgrunnlaget), selve konsekvensvurderingen, og bruken av disse i den etterfølgende politiske prosessen.

Kvellestad starter sin kronikk med en generell kritikk av «rapportar frå NIVA» som han mener påpeker mangelfullt kunnskapsgrunnlag, men likevel konkluderer med en generell grenseverdi («faregrense») på 50 mg/l for svevende uorganiske partikler. I denne delen er han ikke spesifikk på hvilke(n) rapport han sikter til og det er derfor vanskelig å kommentere.

Under overskriften «Tvilsam tolkning» referer Kvellestad til bakgrunnsrapporten «Risikoen for skader på fisk og blåskjell ved gruveaktivitet på Engebøneset. En litteraturstudie om effekter av metaller og suspenderte partikler». Vi kan ikke se at han i teksten underbygger hva som er tvilsomt med denne rapporten. Tilnærmingen i denne bakgrunnsrapporten var - som tittelen tilsier - en litteraturgjennomgang, en anerkjent tilnærming når man ønsker å skaffe seg oversikt over kunnskapsstatus på et felt. Vi refererer til totalt 119 artikler, hvor de aller fleste er fagfellevurdert og publisert i internasjonale tidsskrift. Vår gjennomgang viser at det i litteraturen er store sprik i hvilke påvirkningsgrad som gir effekter. Partikkelkonsentrasjon, eksponeringstid, partikkelstørrelse/form /opprinnelse, samt egenskaper ved organismen selv slik som alder og livsstadium er forhold som spiller inn. Vi konkluderer derfor ikke med noen generell grenseverdi eller faregrense overhodet i denne rapporten. Som forskere henstiller vi selvsagt alltid leserne til selv å gå til kilden og lese rapporter som omtales i media. For de som likevel ikke finner tid til dette siterer vi her hva vi sier om konsentrasjoner i vår sammenfatning av litteratur: « Det skal gjennomgående svært høye partikkelkonsentrasjoner til for å forårsake akutt dødelighet hos laksefisk og blåskjell (>1000 mg/L). For torsk finnes det ikke data. Ved lengre tids eksponering (uker til måneder) har man imidlertid observert dødelighet ved betydelig lavere konsentrasjoner (55-400 mg/L). Sublethale (ikke dødelige) effekter som redusert vekst, stress og endret adferd inntreffer også ved konsentrasjoner som er flere størrelsesordener lavere enn det som gir akutt dødelighet, og litteraturen dokumenterer tilfeller av sublethale effekter på under 10 mg/L ved lang tids eksponering (uker til måneder)». Kvellestad vier mye spalteplass til en av de 119 artiklene vi refererer i litteraturstudien, Au et al. 2004. Vi anser det som lite fruktbart å diskutere detaljer fra dette arbeidet i et tilsvar til en kronikk. Her henstilles det igjen til at den interesserte leser selv går til kilden. Det vi kan si her er at dette arbeidet ikke er tillagt mer eller mindre vekt enn alle de andre vi refererer til i vår rapport. Vi foretar ikke noen tolkning av Au et al. 2004. Vi oppgir kun hvilken dødelighet forfatterne rapporterer, samt hvilke ikke-dødelige skader de observerte i tillegg herunder skader på gjellene (se tabell 3 i rapporten). Vi kan ikke se at vi med dette undervurderer skadeomfangeti studien til Au et al. 2004.

I konsekvensvurderingen «Effekten av forhøyet innhold av mineralske partikler i vannet med hensyn på villfisk og oppdrett av fisk og skalldyr» bygger vi på litteraturgjennomgangen omtalt over samt to andre tilsvarende bakgrunnsrapporter, og kombinerer det litteraturen sier om effekter av partikler med noen «worst-case» scenarier med utslipp av partikler. Heller ikke her oppgir vi noen generell grenseverdi. I konsekvensvurderingen er det videre oppsummert usikkerhetsmomenter samt fremmet forslag til oppfølgende undersøkelser, og flere av momentene Kvellestad spesielt nevner i sin kronikk er faktisk adressert allerede i konsekvensvurderingen, blant annet usikkerhet knyttet til at det ikke finnes data fra reell avgangsmasse.

Agnar Kvellestad nevner også andre arbeider i sin kronikk, heriblant Klif rapporten «Bergverk og avgangsdeponering. Status miljøutfordringer og kunnskapsbehov» (TA 2715-2010). Dette er en omfattende rapport ført i pennen av forfattere fra NIVA, HI, DNV, SINTEF, Norges Naturvernforbund, NTNU, NGU, Multikonsult, Bellona og Klif.

I denne rapporten står det, som Kvellestad helt riktig siterer, at «laveste konsentrasjon for negativ påvirkning synest å være ca 50 mg/L». Vi er helt enig i at dette kan oppfattes som en grenseverdi. Sitatet står imidlertid i et kapittel om forskningsbehov knyttet til deponering i sjø, og er en del av en oppsummering av hva vi har av dokumentasjon så langt. Det må være akseptabelt å referere til hva forskningen viser så langt, så lenge man samtidig sier noe om hvor sterkt dette datagrunnlaget er, og hva som er nødvendig av oppfølgende studier for å øke sikkerheten og relevansen til tallene.

Vi finner det også relevant å nevne at det i Forurensningsloven (Kap 30 § 30-6) er angitt en grenseverdi på 50 mg/l faststoff/suspendert stoff i uforurenset utslipp fra pukkverk og lignende virksomheter Det er ikke utenkelig at det i flere sammenhenger trekkes paralleller mellom partikkelutslipp fra produksjon av pukk, grus, sand og singel, og uforurenset partikkelutslipp fra gruvevirksomhet, og at dette bidrar til at 50 mg/L fester seg som en grenseverdi for gruveutslipp.

Avslutningsvis mener vi Kvellestad peker på et veldig viktig poeng, nemlig at tall fort kan plukkes opp og refereres videre på en måte som til slutt gjør dem til en sannhet, og hvor usikkerhetene knyttet til tallenes opprinnelse går tapt på veien. Vi er derfor helt enig med Agnar Kvellestad i at oppfølgende studier innenfor dette området er nødvendig for å kunne gjøre sikrere vurderinger av risiko som følger av øket innhold av mineralpartikler i sjøvann.

>> Denne kronikken ble trykket i Bergens Tidende 10. september 2014

>> Søk i vårt rapportarkiv her

Sist oppdatert 22.10.2014