Gamle kobbergruver gir ny forurensning

Kobbergruver var tidligere en stolt industri i Norge. Alle gruvene er i dag nedlagt og de er viktige kulturhistoriske monumenter. Samtidig kan de være betydelige forurensningskilder, viser en rapport fra NIVA.

NIVA-forsker Eigil Iversen står bak en ny rapport om avrenning av kobber fra Rørosfeltet til Øvre Glåmå. Rapporten bygger på et langvarig måleprogram.

- Mange gamle gruveområder lekker fortsatt betydelige mengder metaller til nærmeste vassdrag.

taubanestasjonen-sextus.jpg
Den gamle taubanestasjonen ved gruven Christianus Sextus. Foto: NIVA.

Betydelige metallmengde
Iversen forteller at Glåmå tilføres 3-6 tonn kobber pr år, 40-90 tonn jern, 10-25 tonn sink og 15-35 kg kadmium. Verdiene varierer endel fra år til år grunnet variasjoner i nedbør, men situasjonen ser ikke ut til å bedre seg.

- Metallene kommer både fra selve gruvene og fra steinmassene som ligger igjen etter driften, sier han.
Forskere og forvaltning har vært klar over denne problemstillingen lenge, men lite har vært gjort for å bli kvitt forurensningen. Myndighetene har forsøkt å iverksette tiltak for å stoppe den, men få av tiltakene har hatt effekt.

Lite forbedring på 15 år
- Avrenningen fra Nordgruvefeltet på Røros, som bidrar med mer enn halvparten av samlede avrenning av kobber fra Rørosfeltet til Øvre Glåma, er ikke vesentlig endret gjennom de siste 15 år. Dette er til tross for gjennomførte tiltak for å begrense forurensningen, sier Iversen.

I forbindelse med overdekning av gammelt gruveavfall og sikring av Kongens gruve ved Røros i 1992-94, ble det satt i gang et systematisk måleprogram av vannkvaliteten i elva Orva, som renner ut av feltet.   Elva tilføres metaller både fra deponier i Orvsjøen, fra Christianus Sextus gruve og fra flere andre gruver i området.

- Tiltakene, som ble gjennomført av Direktoratet for mineralforvaltning, hadde til hensikt å sikre den gamle slamdammen mot utglidning og å forhindre støvtransport fra overflaten på dammen. Målet var å hindre en forverring av situasjonen, men en håpet også på en redusert metalltransport fra området. Vi kan foreløpig ikke se at en har oppnådd dette, sier Iversen.  

Langvarig overvåking
NIVA har siden 1960-årene gjennomført undersøkelser av vannkvaliteten og overvåket avrenningen til vassdrag nær de store gruveområdene i Norge.

Dette gjelder særlig gruvene i Sulitjelma i Nordland, Skorovatn i Nord-Trøndelag, Løkken, Kjøli, Killingdal, Røros i Sør-Trøndelag og Folldal i Hedmark.

maalerenne-kongens-oevre-omraade.jpg
En målerenne ved øvre del av Kongens gruve ved Røros. Foto: NIVA.

 

Sist oppdatert 04.11.2012