Humus gir høyere kvikksølvnivå i fisk

Ny NIVA-forskning viser økt konsentrasjon av kvikksølv i ferskvannsfisk. – Klart bekymringsfullt, sier stipendiat Hans Fredrik Veiteberg Braaten.

Forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) oppdaget en gjennomsnittlig økning på 63 prosent av kvikksølv i abbor i 28 innsjøer på Østlandet mellom 1991 og 2008, til tross for at kvikksølvutslippene i Europa er betydelig redusert de siste tiårene. Forskerne begynte dermed å se etter forklaringer.

Detaljerte undersøkelser

Hans Fredrik Veiteberg Braaten Foto: Eirik Fjeld
NIVA-stipendiat Hans Fredrik Veiteberg Braaten. Foto: Eirik Fjeld

Dette er bakgrunnen for prosjektet Environmental mercury in Norway: biogeochemical, microbiological and bioaccumulation processes driving increased mercury in fish, som NIVA ble tildelt av Forskningsrådet i 2010. Prosjektleder er Thorjørn Larssen, og forskerne Hans Fredrik Veiteberg Braaten, Eirik Fjeld, Sigurd Rognerud, Heleen de Wit og Amanda Poste bidrar i prosjektet.

De har sett på variasjon og utvikling av kvikksølvkonsentrasjoner i ulike deler av miljøet som kan være med på å hjelpe oss til en bedre forståelse av hvilke prosesser som styrer konsentrasjoner av kvikksølv i fisk. NIVA har kombinert flere av instituttets tradisjonelle forskningsgrener, inkludert biogeokjemi, limnologi, økotoksikologi og mikrobiologi, for å studere kvikksølv både i detaljert og større perspektiv.

- Da vi startet opp prosjektet i 2010 valgte vi å gå mer detaljert til verks og fokuserte på to innsjøer; Breidtjern i Aremark og Tollreien på Finnskogen, sier NIVA-stipendiat Hans Fredrik Veiteberg Braaten.

- I tillegg har vi en del annet materiale enn fisk, blant annet vannprøver, der vi har forsøkt å se på blant annet forskjeller mellom Sør- og Østlandet og nordligere områder.

Tre påvirkninger

- I de siste 10-15 årene har det vært økt tilførsel av organisk materiale - humus - til norske ferskvann. Vi har sett at organisk materiale påvirker konsentrasjonen av kvikksølv i norske ferskvann på minst tre måter, sier Braaten til Miljø 2015.

Kvikksølv er en miljøgift som er av betydning i boreale områder, eksempelvis i Skandinavia, da kvikksølv historisk har blitt transportert hit atmosfærisk og nå er lagret i jordsmonnet vårt. Humus har minst tre innvirkninger på kvikksølvnivået.

  • Det har hopet seg opp betydelige lagre av kvikksølv i jordsmonnet etter mange år med utslipp av kvikksølv til atmosfæren; både naturlige og menneskeskapte utslipp.  Humus spiller en viktig rolle i transport av historisk lagret kvikksølv fra jordsmonnet til innsjøen.
  • Videre kan uorganisk kvikksølv omdannes til den giftige organiske formen metylkvikksølv som tas opp og akkumuleres i næringskjeden i blant annet ferskvannssystemer. Metylkvikksølv produseres av bakterier i innsjøene eller nedbørsfeltene som trenger organisk materiale som næring.
  • Metylkvikksølv brytes i tillegg ned av sollys. Organisk materiale gjør innsjøene mørkere noe som reduserer foto-kjemisk nedbrytning av metylkvikksølv.

Farlig også for mennesker

- I sum fører disse tre prosessene til økt konsentrasjon av kvikksølv i innsjøene, forklarer Braaten.

- Spesielt gjelder det metylkvikksølv, som oppkonsentreres i næringskjeden. Foreløpige beregninger viser at en fremtidig mørkere vannflate kan føre til at nedbrytingen av metylkvikksølv reduseres med rundt 20 prosent. Akkumuleringen betyr at konsentrasjonen av metylkvikksølv i fisk kan være høy og potensielt farlig for oss mennesker gjennom fiskediett.

Flere av innsjøene som ble studert i 2008 - og også Tollreien i dette prosjektet - har fisk med høyere konsentrasjoner enn grenseverdien for kostholdsråd.

-I og med at vi ser en trend der konsentrasjonene ser ut til å holde seg på et høyt nivå er dette klart bekymringsfullt, varsler NIVA-stipendiaten.

Internasjonal kvikksølvkonvensjon

På spørsmål om hvordan dette kan forhindres, er rådet like kort som det er komplisert.

- Utslippene av kvikksølv må ned, fastslår Braaten.

-Det jobbes mye med dette internasjonalt, og Norge har hatt en viktig rolle som pådriver blant annet for opprettelsen av den nye internasjonale konvensjonen på kvikksølv.

- Selv om utslippene reduseres i fremtiden vil det imidlertid ta lang tid før vi kan forvente effekter i konsentrasjoner av kvikksølv i fisk. Dette skyldes hovedsakelig treghet i systemet, eksempelvis kvikksølvet som er lagret i jordsmonnet, avsatt over lang tid.

Trenger tidsserier

Utviklingen i et lengre perspektiv er heller ikke lovende. Resultatene til NIVA-forskerne tyder så langt på at kvikksølvkonsentrasjonene i fisk vil fortsette å øke. Dette er basert på fortsatt økt tilførsel av organisk materiale og de effektene dette har.

Et problem når det gjelder studier av kvikksølv i fisk er mangelen på lange tidsserier. Braaten etterlyser et overvåkingsprogram for kvikksølv i fisk i Norge.

-Et eksempel på dette er at ingen av de nesten 30 innsjøene NIVA studerte i 2008 ble systematisk fisket mellom 1990 og 2008. I og med at vi i dette prosjektet viser at det er store variasjoner mellom hver sesong, mellom årstidene og mellom hver innsjø er dette helt avgjørende å få på plass. Et slikt program finnes imidlertid ikke foreløpig, avslutter Hans Fredrik Veiteberg Braaten.

Les nyhetssak fra Forskningsrådet her.

Sist oppdatert 04.10.2013