Utskrift
Tips en venn
Twitter
Facebook
Brit Lisa Skjelkvåle Monsen
- Folk som utvikler seg, de trives, sier Brit Lisa Skjelkvåle Monsen. Vekten på enkeltpersonen og utviklingsmulighetene til hver enkelt medarbeider er noe av det som gjør NIVA til en moderne arbeidsplass, mener hun.
- Jeg liker å jobbe i NIVA fordi jeg liker å kjenne at jeg får til ting, sier Brit Lisa. Hun har vært her siden hun fikk et doktorgradsstipend i 1988.
- Jeg ville jobbe med sur nedbør og fikk muligheten med stipendiatstillingen. Det ballet på seg med spennende oppgaver i gode faglige prosjekter med interessante resultater, og siden har jeg blitt her.
Hun beskriver NIVA som en dynamisk arbeidsplass med mye flinke folk i et aktivt fagmiljø. Hun er i dag forskningsdirektør med administrativt ansvar for Senter for vann og vassdrag, i tillegg til at hun har egne forskningsprosjekter. Sur nedbør er fortsatt et viktig fagområde, men forskningen er utvidet til å gjelde effekten av flere langtransporterte stoffer.
Hun trekker fram den internasjonale aktiviteten som en annen inspirerende del av jobben på NIVA. Instituttet gjennomfører egne forskningsprosjekter over hele verden, og er stadig involvert i internasjonale prosjekter med deltagere fra mange land.
- Vi har et stort nettverk, og samarbeider mye med forskere både i Europa, Nord-Amerika og andre deler av verden. På denne måten har vi tett kontakt med andre forskningsmiljøer og kan utveksle tanker og erfaringer med kolleger i andre fagmiljøer.
Richard Wright
Richard (Dick) Wright er en av de som har lengst fartstid på NIVA. Han forsker helst på de mest presserende miljøtruslene, og de siste 10-15 årene har han konsentrert seg om klimaforskning.
Da han startet på NIVA var det sur nedbør som var hovedtema for forskningen han drev med.
- Vi drev med overvåkning og datainnsamling, felteksperimenter og studerte resultatene mot modeller av økosystemer. Det mest spektakulære var kanskje den gangen vi bygget tak over et nedbørfelt for å se hva resultatet ble om vi skjermet et helt område for sur nedbør.
Nå har Dick avansert til seniorforsker og er mindre ute i skogen. Han er prosjektleder for store prosjekter og legger til rette for feltekspedisjoner, men han er sjelden med ut og deltar i datainnsamlingen.
- Jeg sitter mest foran pc-en eller går i forskjellige møter, sier han selv. Jeg får andre til å gjøre feltarbeid og skaffe resultater på laben for meg, så analyserer jeg resultatene de finner.
Han sier han trivdes i felt, men at det ikke er hans rolle lenger. Jobben som seniorforsker er likevel variert, og Dick setter særlig pris på at man har så stor frihet til å velge selv hva man skal forske på. For øyeblikket er han involvert i flere store prosjekter, deriblant et EU-prosjekt som undersøker effekter av klimaendringer i vassdrag.
NIVA har forandret seg en del siden Dick ble fast ansatt i 1978.
- Først og fremst har instituttet blitt mer internasjonalt. Dette gjelder både hvem som er ansatt og hvilke prosjekter de ansatte jobber med, sier han. De siste 5 årene har vi dessuten gått gjennom et generasjonsskifte blant de ansatte. Det er langt flere unge NIVAister nå enn for bare noen få år siden.
