Kon-Tiki 2 halvveis

7. november 2015 forlot de to balsatre-flåtene Rahiti Tane og Tupac Yupanqui Lima i Peru. Den 19. desember nådde flåtene Påskeøya. To uker senere, 1. januar 2016, skal ekspedisjonen seile tilbake til Sør-Amerika, noe Heyerdahl selv aldri prøvde på. Kon-Tiki 2 vil legge bak seg totalt 10 000 km i åpent hav, og underveis ta en rekke prøver som kan gi avgjørende innsikt i miljøproblematikk som mikroplast og havforsuring.

kart.jpg
Kon-Tiki 1947
er ruten Thor Heyerdahl og hans mannskap seilte i 1947, fra Limas havneby Callao til Raroia i Polynesia. Tangaroa 2006 er ruten Torgeir Sæverud Higraff seilte i Heyerdahls farvann i 2006, en flåte som også ble bygget i balsatre.«Tangaroa» fullførte ekspedisjonen fra Peru til atollen Raroia 31 dager raskere enn «Kon-Tiki». Rahiti er ruten planlagt for vinteren 2015-2016. Ekspedisjonen, som også i år ledes av Torgeir Higraff, skal snu på Påskeøya og seile tilbake til Sør-Amerika. (Kart: Faksimile NRK)

Målet med turen er (minst) todelt: For det første vet forskere i dag mye mer om flåteseiling og hva flåtene ble brukt til for tusen år tilbake. De eldste flåteseilasene hadde sannsynligvis sin opprinnelse i Peru - og inneholdt allerede da relativt avanserte styringsmekanismer. Returreisen fra Polynesia til Peru på slike flåter har ikke blitt gjort i moderne tid, men er det «Kon Tiki 2»-ekspedisjonen planlegger å gjøre. På denne måten søker ekspedisjonen å bekrefte genetiske data som viser at sjøfolk langt tilbake i tid kunne seile begge veier over verdenshavene.

>> Ekspedisjonens chief scientist Cecilie Mauritzen, som i januar blir forskningssjef i NIVA, har blogget fra turen hos forskning.no

Gi havet en stemme

For det andre gir ekspedisjonen unike muligheter til miljøovervåkning og prøvetaking. Partnere i forskningsprosjektet består - foruten ekspedisjonsteamet ledet av Torgeir Higraff og Mauritzen - av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Kongsberg Maritim og Norsk teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I tillegg har en rekke sponsorer avgjørende bidrag til ekspedisjonen.

- Flåtene vil kunne fungere som forskningsplattformer, sier Mauritzen.

- Havet er i endring som følge av menneskelige inngrep. Vi håper at ved å være der ute og observere disse endringene - på de samme farkostene som ble brukt av beboere i Sør-Stillehavet for over tusen år siden - kan sette internasjonalt fokus på den forverrede tilstand av verdenshavene samtidig som verdens statsledere sitter i Paris for å prøve å komme til enighet om en ny klimaavtale. Havet er en stor, statsløs og stemmeløs partner i disse forhandlingene. Forhåpentligvis kan vi gi det en stemme.

Les mer: Plast og livet i havet har ukjent kjemi

High-tech flåteferd

NIVA, i samarbeid med NTNU og Kongsberg Maritim, vil gripe denne unike muligheten til å utføre en rekke marine miljøundersøkelser i det avsidesliggende området i Stillehavet ekspedisjonensruten dekker. Utenriksdepartementets bidrar til ekspedisjonens forskningsprosjekter. Disse prosjektene vil ikke bare inkludere klima- og vannkvalitetsmålinger, men også måling av mikroplast og miljøgifter regulert av UNEPs Stockholm-konvensjon.

niva1.jpg
Forskningsledere i NIVA, Bert van Bavel (t.v.) og Kai Sørensen, demonstrerer instrumentene som skal tas i bruk på «Kon-Tiki 2» til ekspedisjonens chief scientist Cecilie Mauritzen.  (Foto: NIVA)

Den delen av Stillehavet «Kon Tiki 2»-ekspedisjonen vil passere har blitt identifisert som en av de fem kjente «opphopningssonene» for marint søppel. Det er kun begrenset kunnskap om sammensetningen av, størrelsen på, eller miljøgift-forbindelsene i dette søppelet.

>> Les mer om mikroplast: 9 av 10 havhester har plast i magen

- Å være en del av "Kon-Tiki 2"-ekspedisjonen er en unik mulighet til å samle mer data om sammensetningen av den sørlige Stillehavets "opphopningssone" for marin søppel. Med ny instrumentering vil vi være i stand til å studere ikke bare størrelsen, men også typer av plast eller materialer. Dette vil gi oss ny innsikt i atferden til mikroplasten, samt bedre identifikasjon av kilder, sier Bert van Bavel, forskningsleder ved NIVAs seksjon for miljøkjemi.

- Vi vil samtidig studere rollen plast har i distribusjon og transport av organiske miljøgifter. Disse stoffene flytter seg fra vannet til plastikken, noe som gjør dem mer mobile og tilgjengelig for dyrelivet.

soeppelgyro.jpg
De 5 oseaniske "gyrer" eller søppelakkumuleringssoner. Opphopningen i det sørlige Stillehavet (rød sirkel) - som "Kon-tiki 2" ekspedisjonen vil passere til og fra Påskeøya - er den minst studerte av alle akkumuleringssonene.

Les mer: Fant søppel i de dypeste hav

Ved hjelp av en rekke instrumenter for måling og prøvetaking, vil (1) mikroplast samles, måles og testes for miljøgifter, (2) klimaendringer overvåkes gjennom målinger av saltholdighet, temperatur, oksygen og havforsuring både i overflatevann og under havoverflaten, blant annet ved bruk av Ferrybox og (3) kontinuerlige vannprøver og prøver av planteplankton vil sammen med tilgjengelige fjernmålingsdata for gi en fullstendig og kvantitativ innsikt i tilstanden til verdenshavene langs sporet av «Kon Tiki 2».

niva2.jpg
En rekke kofferter med høyteknologisk utstyr sendes fra NIVA til Lima, og vil seile opp mot 10 000 km på flåter laget av basaltre (Foto: NIVA).

Les mer: Fergen vokter miljøet

>> Mer informasjon finner du på ekspedisjonens hjemmeside (ekstern lenke)

>> Les forskningssjef Cecilie Mauritzens blogg hos forskning.no

Sist oppdatert 27.10.2015