Kråkebollens kamp

En hær av kråkeboller har i tiår beitet ned den nordnorske kysten. Nå sørger klimaendringer for at den drives tilbake.

Denne teksten er skrevet av NIVA-forskerne Camilla With Fagerli og Kjell Magnus Norderhaug og var først trykket i Aftenposten Viten.

Gjennom flere tiår har en hær av kråkeboller beitet ned tareskogen langs store deler av den nordnorske kysten. Men nå er det opprinnelige økosystemet på vei tilbake.

tarefoto-niva-janne_gitmark.jpg
Frodig tareskog. (Foto: Janne Kim Gitmark, NIVA)

Undervannsskoger av brunalger er blant klodens mest produktive økosystemer – på en eneste kvadratmeter tareskog kan hundre tusen smådyr ha tilhold, og et vrimmel av ulike arter. Stortaren kan bli tre meter høy og trives særlig der det er bølgeslag og mye strøm, og smådyrene som bor der utgjør en viktig næringskilde for både krabber og fisk.

For 50 år siden ble store arealer av tareskogen vår beitet ned av enorme mengder kråkeboller som erstattet den frodige tareskogen med nakent fjell.

>> Les mer: Krabber bidrar til gjenvekst av tareskog

Årsaken er uklar, men lave vanntemperaturer som gjorde at kråkebollene trivdes særlig godt, i kombinasjon med overfiske av kråkebollens fiender, kan ha bidratt. Tapet av tareskog fikk vidtrekkende konsekvenser for kystens biologiske mangfold.

Men nå er skogene faktisk på vei tilbake.

Kraftig redusert

Fremdeles dominerer tette skarer av kråkeboller mange områder, men i Midt-Norge, både på Trøndelagskysten og i Nordland, er antallet kråkeboller kraftig redusert og ny tareskog vokser til. Gjenveksten flytter seg gradvis nordover og fra ytre til indre deler av kysten.

>> Les mer: En symfoni av statistikk avslører tareskogens vendereis

Forskning utført på NIVA indikerer at klimaendringer kan ha bidratt til at kråkebollene blir færre. Rekrutteringen skranter på Helgelandskysten, og samtidig er et nytt rovdyr på full fart inn sørfra: Store taskekrabber som har begitt seg nordover i takt med varmere kystvann.

Kråkebollene liker ikke at det blir varmere. Varmere kystvann er en latent trussel for kråkebollelarvenes overlevelse og utvikling, særlig i de sørlige delene. Temperaturdata fra de samme områdene tyder på at det er en sammenheng mellom høy temperatur og lav rekruttering av kråkeboller, og lange tidsserier viser at det oftere har vært perioder med høye temperaturer (det vil si temperaturer over larvenes toleransegrense) i områder der tareskogen vender tilbake.

Observasjoner av jevnt høye nedslag av kråkebollelarver i de kalde områdene lenger nord støtter teorien om at det er en sammenheng mellom økte vanntemperaturer og færre kråkeboller.

Nye fiender fra alle kanter

Økte vanntemperaturer påvirker både artenes utbredelse og hvordan de vekselvirker. Den store taskekrabben er tilpasset høyere temperaturer enn kråkeboller, og deres leveområde utvider seg derfor nordover. Samtidig er det blitt mindre kysttorsk på Nordlandskysten, noe som har gjort at flere småkrabber vokser seg store. Det fiskes nå opp mot 4000 tonn taskekrabbe årlig på Helgelandskysten – et område der det tidligere knapt var registrert krabbefangster.

Samtidig som taskekrabben vandrer nordover, sprer kongekrabben seg vestover i Finnmark. Denne spredningen er ikke koblet til varmere vann, men skyldes at arten er i ferd med å spre seg videre fra områdene der den opprinnelig ble satt ut. Og igjen ser vi en nedgang i antall kråkeboller og gjenvekst av tareskog, tilsynelatende assosiert med en voksende kongekrabbepopulasjon.

Tareskogen er viktig for ressursene langs norskekysten. Det blir spennende å se om gjenveksten fortsetter, hvor raskt fisk og andre dyr kommer tilbake og hvor robuste de nye tareskogene er for fremtidige påvirkninger.

 

Sist oppdatert 16.02.2016