Krabber bidrar til gjenvekst av tareskog

Kråkeboller har i over 40 år beitet ned tareskogen langs norskekysten. Introduksjonen av kongekrabben – samt en økning i antall taskekrabber – har nå redusert tettheten av kråkebollene og ført til gjenvekst av tare.

I snart 45 år har horder av grønne kråkeboller beitet ned tareskogen fra Trøndelag og nordover til grensen til Russland. Taren er nå i ferd med å vokse opp igjen. Denne gjenveksten av tare representerer store verdier og en rekke økosystemtjenester, som økt produksjon i havet, økt biologisk mangfold, flere skjulesteder for fisk osv.

- Vi har gjennom de siste to tiår observert at kråkebollene har trukket seg gradvis tilbake fra Trøndelag og nordover og at tareskoger har nå vokst tilbake et godt stykke opp til Helgeland og Salten, forteller Hartvig Christie, forsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Denne observasjonen gjorde forskergruppen på tareskog ved NIVA nysgjerrige på hva dette skyldtes, og har gjennom de siste årene utnyttet den storskala endringen som pågår langs norskekysten til å finne årsakene bak det som skjer. Ved å være på plass i det endringene finner sted, er det letter for forskerne å finne årsakssammenhenger.

- Vi har fått mulighet til å studere dette nærmere med mer detaljerte kartlegginger og innsamlinger langs hele den aktuelle kyststrekningen - samt utført mer detaljerte eksperimenter på havbunnen og i laboratoriet, sier Christie.

Krabber nordover

Ulike arter krabber spiser kråkeboller, og forskerne har funnet at kråkebollene går tilbake der viktige krabbebestander går fram. Fiskeristatistikk og undersøkelser viser at taskekrabbene (Cancer pagurus) har flyttet seg nordover etter hvert som havtemperaturen har økt.

Det fiskes nå opp mot fire tusen tonn taskekrabbe årlig på Helgelandskysten – et område der det knapt var registrert krabbefangster for drøye ti år siden.

- I de siste årene har krabbene krabbet lenger nordover, sier Christie.

- Det fiskes krabbe lenger nord i Nordland og helt inn i Troms. I Øst-Finnmark har kongekrabben (lat: Paralithodes camtschaticus) økt i antall - det fiskes flere tusen tonn - og de senere år har vi observert at denne noen steder har blitt vanlig helt opp i fjæra der den spiser bl. a. kråkeboller.

Kongekrabben er en såkalt introdusert art, det vil si at den er en fremmed art som ikke hører hjemme i norske farvann. Den har sin opprinnelse i Stillehavet, men spres nå i våre farvann.

Robust skall krever sterke klør

Mangfoldet av rovdyr som truer kråkebollene reduseres sannsynligvis ettersom kråkebollen vokser seg stor og utvikler et robust og piggete skall.

NIVA har i en rekke akvariestudier på forskningsstasjonen Solbergstrand utenfor Drøbak utsatt helt nyfødte kråkeboller, bare et par millimeter i diameter, for ulike typer rovdyr. Kråkebollene ble da spist av flere forskjellige arter. Både eremittkreps, pyntekrabbe, strandkrabbe og juvenile taskekrabber konsumerte kråkeboller under eksperimentene, selv når annen type føde ble tilbudt. For å få has på skallet til større kråkeboller kreves imidlertid kraftige spiseredskaper.

- Fravær av fiender kan dermed være en viktig årsak til at kråkebollene endrer adferd og habitat ettersom de blir større, sier forsker Camilla With Fagerli ved NIVA.

En rekke studier viser at unge kråkebollene lever skjult, eksempelvis under steiner eller i tareplantenes festeorganer. Tareplanter har et rotlignende organ som den fester seg til bunnen med. Det danner en del hulrom der kråkeboller kan gjemme seg. Når de er blitt et par centimeter store, er de imidlertid enkle å få øye på og befinner seg gjerne fullt synlig på sjøbunnen.

- For å undersøke om rovdyr som ble observert i akvarieforsøk også spiser kråkeboller under mindre kontrollerte former og i mer naturtro omgivelser, gjorde vi også eksperimenter med rovdyr og kråkeboller i kråkebollens naturlige leveområder, sier Fagerli.

Kråkeboller ble festet til en plate som deretter ble plassert på sjøbunnen. Platen ble kameraovervåket døgnkontinuerlig slik at enhver mulig predator kunne identifiseres fra filmen i etterkant av eksperimentet.

kraakebolle_janne_kim_gitmark.jpg
Foto: Janne Kim Gitmark, NIVA.

Resultatene fra filmen viste at strandkrabbe, men spesielt taskekrabbe, var blant rovdyrene som forsynte seg grådigst av kråkebollene i eksperimentet.

- Årsaken til at artsmangfoldet blant rovdyrene var lavere under felteksperimenter enn under akvarieeksperimenter skyldes nok hovedsakelig at større kråkeboller ble benyttet i felt og at kraftigere krabbeklør dermed var nødvendig for å kunne håndtere disse, sier Fagerli.

- Et mer komplekst samspill av faktorer i naturlige habitater, hvor en selv står i fare for å bli spist, sammenlignet med akvarier, hvor kun et rovdyr og dets byttedyr var tilstede, kan også være en mulig årsak til at de mindre rovdyrene ikke ble observert under felteksperimentene.

Kartlagt tusen lokaliteter

NIVA-forskernes undersøkelser viser oppsummert at:

  • Taskekrabbe angriper og spiser små og større individer av den grønne kråkebolle både i lab og i felt.
  • Taskekrabbe spiser kråkeboller også når den blir tilbudt alternativt føde.
  • Nylig kartlegging av ca. tusen lokaliteter mellom Nord-Trøndelag og Kirkenes viser at kråkeboller går tilbake og tare vokser opp der krabber har etablert seg i betydelige populasjonsstørrelser gjennom noen år. Dette gjelder områder langs kysten av Helgeland og Salten (taskekrabbe) og i Sør-Varanger/Kirkenes (kongekrabbe).
  • Det er ikke tegn til tilbakegang av kråkeboller og gjenvekst av tare langs den lange kyststrekningen fra sør for Lofoten til øst i Finnmark der det ikke er registrert store mengder krabbe.
  • Gjenveksten av tare skjer først og fremst på glatte fjellbunn-partier, mens nedbeiting fortsatt observeres på og i steinurer der kråkebollene kan finne skjul for krabbene.
  • I den ytre delen av der kråkebollene tidligere har herjet, har tette skoger av stortare vokst opp, mens lenger inn i skjærgård og fjorder observerer vi tette skoger av sukkertare.

- Disse resultatene viser samlet en effekt av krabbe på kråkeboller, sier Fagerli.

- Mens taskekrabbens utbredelse nordover favoriseres av en økning i havtemperatur har vi tidligere rapportert om at havtemperaturen i Midt-Norge de siste 10-15 år har vært negativ for kråkebollene.

Dette innebærer at kråkebollene er utsatt for et dobbelt press. Den direkte trusselen er økt havtemperatur, som tvinger kråkebollen nordover mot kjøligere farvann. Den indirekte trusselen er at det samme varme vannet gjør at krabben trives bedre og øker i antall, og som gjerne forsyner seg av kråkeboller når den får mulighet.

>> Les også: Kråkebollene pigger nordover

Gjenvekst av tare i Midt-Norge skyldes således en samvirkning av temperaturøkning som direkte effekt på kråkebollene og indirekte negativ effekt for kråkebollene ved at temperaturen favoriserer taskekrabbe.

- Ved Kirkenes er ikke temperatur kritisk for kråkebollene og det er sannsynlig at kongekrabben alene er ansvarlig for reduksjon av kråkeboller og dermed gjenvekst av tareskog, legger Christie til.

Gjenvekst på linje med Oslo-Trondheim

Forskerne har ikke undersøkt de arealmessige og økologiske konsekvensene av det som skjer langs denne delen av kysten, men en endring fra kråkebolleørken til rike tareskoger vil bety en økning i produksjon, binding av CO2, en stor økning i mangfold av planter og dyr, rike skjulesteder og næringsområder for torskefisk og andre ressurser, og en stor forbedring i fiske og friluftsliv.

NIVA har utført modeller og beregninger av arealer, stående biomasse, CO2-binding og årlig produksjon av tareskoger langs norskekysten, men grunnlagsdata, særlig for sukkertare, er foreløpig for dårlig til å kunne komme med gode tall for de aktuelle områdene.

I Øst-Finnmark er de nyetablerte tareskogene foreløpig av beskjeden størrelse, mens i Midt-Norge har taregjenveksten skjedd langs en kyststrekning på linje med Oslo-Trondheim og representerer i biomasse sannsynligvis mer enn 100 ganger den totale årlige tarehøstingen i Norge.

Store verdier

NIVA-forskerne konkluderer med at dette innebærer en årlig produksjon av godt over ti millioner tonn tare-materiale som kommer kysten til gode og som representerer store verdier.

Det vil bli en utfordring videre å innhente nye kunnskaper for å lage gode modeller for hvor store arealer de nye tareskogene representerer, og hvor fort biologisk mangfold og fisk etablerer seg der.

- Vi vil da også få mulighet til å beregne såkalte økosystemtjenester og verdier i form av økte ressurser. Det vil også være en utfordring å kunne vurdere hvordan tareskogene påvirker krabbene og også mulighet for nye angrep fra kråkebollene, avslutter Camilla With Fagerli.

 

>> Les publikasjonen: Fagerli CW, Norderhaug KM, Christie H, Pedersen MF, Fredriksen S.: "Predators of the destructive sea urchin Strongylocentrotus droebachiensis on the Norwegian coast" (2014), i Mar Ecol Prog Ser 502:207-218.

>> Denne artikkelen har også vært publisert hos forskning.no

Sist oppdatert 17.09.2015