Kartleggingen som ga færre arter

Kransalger er piggete grønnalger som lever i ferskvann. Artsbestemming av disse artene har tradisjonelt bygd på blant annet forskjeller i antall - og plassering av - de karakteristiske piggene. Forskere fra NIVA gjorde nylig et dypdykk i kransalgenes genetikk – og nå må systematikken gjøres om.

Kransalgene har vært regnet som en gruppe vi har god oversikt over, både med hensyn til hvilke arter som finnes og hvor de er utbredd. De figurerer både på Rødlista for arter og som indikatorarter for kalkrike innsjøer. Man har operert med 26 arter kransalger i Norge.

Med støtte fra Artsdatabanken (Artsprosjektet) startet en gruppe forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i 2013 en studie på genetiske forskjeller mellom de ulike artene av kransalger i Europa.


Vassjøtjern i Lunner. Her er det store forekomster av bredtaggkrans Chara hispida og smaltaggkrans Chara rudis. (Foto: Susanne Schneider, NIVA)

I stedet for et tidkrevende og dyrt feltarbeid ble det samlet inn små biter av tørkede kransalger fra museumsherbarier i Norge og utlandet. Slik fikk man raskt et datasett som var verdens største for kransalger – med prøver av antatt 29 arter fra alle landets fylker, andre europeiske land samt fra Argentina, Egypt, Nepal og Canada.

I forskergruppen på NIVA var det en viss forventning om at noen av de 29 artene i datasettet kanskje kunne vise seg egentlig å være to eller flere arter - noe som ikke er uvanlig når man gjør genetiske studier på artsgrupper. Resultatet skulle imidlertid vise seg å bli det motsatte.

 - De to artene smaltaggkrans Chara rudis og bredtaggkrans C. hispida har tradisjonelt blitt regnet som to arter fordi de har ulikt antall pigger, sier Susanne Schneider, seniorforsker og prosjektleder i NIVA.

 - Resultatene fra DNA-analyser viser imidlertid at de to artene har identiske DNA-strekkoder. Dermed må de ses på som samme art, eller kanskje som underarter eller varianter av samme art.

 - Pigger blir også brukt til å skille «de to artene» skjørkrans C. virgata og stivkrans C. strigosa fra hverandre, men også disse viser seg å ha like DNA-strekkoder. Forskjellene er altså på utsiden – inni, altså genetisk, er de helt like, sier Schneider.

Til tross for det store datasettet ble det i løpet av prosjektet ikke påvist at noen av kransalgeartene genetisk sett var to eller flere arter. Kartleggingen endte dermed opp med at vi nå har færre av disse artene enn vi i utgangspunktet trodde.

>> Les saken hos Artsdatabanken

Referanser

Schneider, S.C., Rodrigues, A., Moe, T. F., Ballot, A. (2015): DNA barcoding the genus Chara: molecular evidence recovers fewer taxa than the classical morphological approach. Journal of Phycology 51(2): 367-380.

Schneider, S.C., Nowak, P., Von Ammon, U., Ballot, A. (2016). Species differentiation in the genus Chara (Charophyceae): considerable phenotypic plasticity occurs within homogenous genetic groups, European Journal of Phycology, 51:3, 282-293.

Sist oppdatert 16.11.2016