Kråkebollene pigger nordover

Varmere vann er trolig årsaken til at kråkebollene trekker nordover og forsvinner fra Nordlandskysten.

Store mengder kråkeboller invaderte norskekysten for 40 år siden. De beitet ned tareskogen kraftig, og skapte nærmest en ørken uten liv under vann. En ny studie viser at kråkebollene trekker nordover og forsvinner fra Nordlandskysten. Forskere mener det skyldes temperaturøkning.

– Kråkebollelarvene overlever ikke vanntemperaturer som er høyere enn 10 grader, og klimaendringer kan være en viktig årsak til nedgang i kråkebollepopulasjoner, sier doktorgradsstipendiat Camilla With Fagerli i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

– Jevn tilvekst av kråkeboller i kalde områder i nord bekrefter en sannsynlig sammenheng mellom klimaendringer og tilbakegang av kråkeboller lengre sør, sier Fagerli.

Fagerli har sammen med forskerkollegaer i Niva undersøkt hva kollapsen i kråkebollebestanden langs Helgelandskysten kan skyldes. Gjennom tre år har de sammenlignet tilveksten av kråkeboller ved Vega på Helgeland med tilveksten ved Hammerfest i Finnmark, der det ikke er tegn til gjenvekst av tareskog og hvor kråkebollene lever i tettheter opp mot 100 individer per m2.

Fra ørken tilbake til tareskog

– De siste årene har en reduksjon av kråkeboller og lavere beitepress ført til reetablering av produktiv tareskog langs Helgelandskysten, sier Fagerli.

Den kraftige økningen av grønne kråkeboller langs kysten fra Trondheimsfjorden og nordover på 1970-tallet fikk fatale konsekvenser for tareskogene. Sultne kråkeboller spiste opp tusenvis av kvadratkilometer med frodig tareskog, og etterlot seg nakne, ørkenlignende landskap. Sammen med tareskogen forsvant et mylder av planter og dyr som var en naturlig del av økosystemet i området. Tilbake var bare kråkebollene, i bestander så tette at de sto pigg mot pigg. Gjennom flere tiår ble sjøbunnen liggende brakk.

Til tross for at forskere i ulike deler av verden har studert økosystemskifter hvor kråkeboller overtar for tareskog, vet man fortsatt ikke sikkert hva som styrer de voldsomme endringene i mengden av kråkeboller langs norskekysten.

Kråkebolle
Kråkeboller har beitet ned tusenvis av kvadratkilometer med tareskog langs norskekysten. Foto: Janne Kim Gitmark, NIVA.

Sårbar larvefase

Kråkebollens piggete ytre beskytter verdifull rogn. En kråkebolle har potensial til å gi opphav til tusenvis av nye, små kråkeboller.

Under optimale forhold kan kråkebollepopulasjoner oppleve «babyboomer», men disse små bollene utgjør ikke noe tilskudd til populasjonen før de har overlevd en frittlevende larvefase og kan slå seg ned på bunnen. I larvefasen er de svært sårbare, de driver av sted med vannmassene gjennom flere uker mens de sakte men sikkert utvikler seg fra larve til piggete kråkebolle.

Høyere temperatur er kritisk

Resultatene fra forskningsprosjektet viser at klimaendringer kan være årsaken til at populasjonene av kråkeboller stadig minsker i antall langs kysten av Helgeland. Den grønne kråkebollen er en kaldtvannsart, og temperaturer som overstiger larvenes toleransegrense på 10 grader er kritisk for kråkebollebestandenes overlevelse.

Klimaendringer og oppvarming av kystvannet utgjør en trussel for kråkebollene, spesielt i den sørlige delen av nedbeitingsområdet, hvor temperaturen ligger tettest opp mot kråkebollelarvenes toleransegrense. Langtidsmålinger av sjøtemperatur viser at perioder med temperatur som overstiger larvenes toleranse har skjedd oftere i senere år i området hvor tareskogen nå vokser tilbake.

Samlet inn med gryteskrubb

Det var en stor utfordring for forskerne å samle inn disse små kråkebollene, som kun er en halv millimeter store, og er nær sagt umulige å få øye på.

– Vi løste det på en litt original måte ved at vi satte ut gryteskrubber av rustfritt stål, som kunne være egnet skjulested for de små kråkebollene. Samtidig var skrubbene fangstredskap for oss forskere, slik at det ble mulig å telle antall individer, sier Fagerli.

De små kråkebollene søker seg aktivt til skjulesteder, sannsynligvis for å unngå å bli spist av større dyr. Da gryteskrubbene ble samlet inn, kunne antallet kråkeboller som ble silt ut kvantifiseres og sammenlignes mellom stasjonene i de to undersøkelsesområdene. Opptellingen viste at gryteskrubbene lengst nord hadde et høyt innhold av kråkeboller, mens det ble funnet ytterst få kråkeboller på Helgelandskysten.

>> Les publikasjonen

>> Artikkelen har også vært publisert hos forskning.no

Sist oppdatert 08.04.2014