Laks og metaller fra gruveavrenning

Laksesmolten er utsatt for mange farer på sin ferd til havet, og følsomheten for en rekke miljøgifter øker dramatisk på dette livsstadiet.

Bestandene av Atlantisk laks er på et historisk lavt nivå, og som nasjon har Norge et særskilt ansvar for å bevare livskraftige laksestammer. Metaller som følger med avrenning fra gruver, både nedlagte og som er i drift, er en av truslene laksen utsettes for i en del viktige laksevassdrag.

Økt bergverksdrift

Problemstillingen er aktualisert gjennom økende satsing på bergverksdrift i Norge. Forskerne stiller spørsmål ved om dagens grenseverdier for tungmetaller fra gruvedrift er presise nok.

Hvor mye tåler laksen

NIVA har miljøeffekter av bergverksdrift som et prioritert forskningsområde. Forskere fra NIVA har i samarbeid med forskere fra NINA og UMB nylig utført feltforsøk i lakseelva Orkla, som mottar avrenning fra nedlagte Løkken gruver.

-Vi ville undersøke hvor høye verdier av løste metaller laksesmolt tåler å bli utsatt for. Tidligere pilotforsøk i Orkla og Stjørdalselva, har indikert at dagens grenseverdier ikke er tilstrekkelig for å beskytte laksen på dette livsstadiet, sier forsker Torstein Kristensen i NIVA.

Forsøket gikk ut på å utsette smolt for ulike belastninger av forurenset gruvevann i 2 døgn.

-Foreløpige resultater viste at smolten ikke ble sterkt påvirket av tungmetaller under de rådende forholdene. Vi håper at videre analyser vil hjelpe oss til å kunne definere mer presise grenseverdier for metalleksponering som sikrer at laksesmolten har det beste utgangspunktet for å overleve i havet, sier Torstein Kristensen.

Kontaktpersoner på NIVA:

Overvåking og tiltak: Eigil Iversen
Utredninger: Jens Skei
Effekter på fisk: Torstein Kristensen

Aktuelle lenker:

Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 1: Kvalitetsnormer for laks - anbefalinger til system for klassifisering av villaksbestander

Bergverk og avgangsdeponering: Status, miljøutfordringer og kunnskapsbehov TA-2715

Sist oppdatert 30.05.2011