Miljøeffekter etter Deepwater Horizon-ulykken

NIVA og amerikanske medforfattere publiserer nå en kunnskapsoversikt over miljøforskningen etter Deepwater Horizon (DWH)-ulykken i 2010. DWH er historiens største marine oljesøl forårsaket av en ulykke.

20. april 2010 førte en eksplosjon på boreriggen Deepwater Horizon, drevet av oljeselskapet BP, til en katastrofal olje- og gassutblåsning på Macondofeltet i den nordlige delen av Mexicogulfen, 66 km utenfor kysten av Louisiana (LA).

Innretningen sank etter cirka 2 døgn, og store mengder olje og gass strømmet ukontrollert ut av brønnen før lekkasjen ble stoppet med midlertidige tiltak 15. juli 2010, 87 dager etter ulykken. Endelig sikring av brønnen var ferdig 4. august. Da var store deler av gulfen forurenset av olje.

figur_1_dwh.jpg
(Kart: Fra publikasjonen)

I rettssaken USA versus BP i 2015 kom det frem at 3,19 millioner fat olje (omtrent 500 000 m3) ble sluppet ut i havet under katastrofen, i tillegg til flere hundre tusen tonn hydrokarbon (HC) gasser.

Samler kunnskapen

NIVA og amerikanske medforfattere har nå publisert en reviewartikkel - eller kunnskapsoversikt - over miljøforskningen etter ulykken. Mer enn 500 miljøforskningsartikler er hittil blitt publisert om DWH, og 50-100 nye kommer årlig. Dette er første gang en fagfellevurdert review gir en samlet vurdering av hele dette store kunnskapsmaterialet. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Marine Pollution Bulletin.

>> Les også: Enorme mengder olje sank ned på havbunnen etter Deepwater Horizon-ulykken

- I denne gjennomgangen oppsummerer vi miljøforskningslitteraturen rundt DWH-ulykken i fire hovedtemaer: miljøkonsekvenser av olje og gassutslipp, biologiske og økotoksikologiske effekter i økosystemer offshore, effekter i kystnære områder, samt virkninger på langtlevende organismer, sier Jonny Beyer, forsker i NIVA og førsteforfatter av artikkelen.

Store skader

Det enorme kunnskapsomfanget – og den stadige produksjonen av nye artikler om ulykken – gjør naturlig nok kunnskapsoversikten svært omfattende. Blant mange innsikter og konklusjoner følger her et utvalg.

deepwater_horizon_offshore_drilling_unit_on_fire_2010.jpg
(Foto: US Coast Guard / Wikipedia).

- Oljen spres både i dypt farvann (1100-1300 m dybde) og på overflaten. Kun en mindre del av den frigjorte oljen (mindre enn 15 %, og muligens så lite som 4 %) har nådd land. Dette delvis på grunn av den store dybden utblåsningen inntraff på, den omfattende bruken av dispergeringsmidler og andre avbøtende tiltak, massiv oppblomstring av oljenedbrytende mikrober, høy vanntemperatur i overflaten, samt havstrømmene.

- Effektorienterte studier viser at oljen var giftig for et bredt spekter av organismer; inkludert plankton, virvelløse dyr, fisk, fugler og sjøpattedyr, og at forurensningen forårsaker en rekke negative effekter som redusert vekst, sykdom, nedsatt reproduksjon, nedsatt fysiologisk helse og dødelighet.

- Både oljeeksponeringen og oljevernberedskap etter ulykken forårsaket skader på et bredt spekter av både habitater, arter og økologiske funksjoner over et stort område - selv om situasjonen har bedret seg vesentlig fra 2010 til i dag.

Dystert for delfiner

- Litteraturgjennomgangen viser at flere økologiske ressurser har blitt spesielt påvirket av utslippet. Dette inkluderer blant annet dyphavskoraller, kystnær fisk, vadefugler, havskilpadder og delfiner, sier Beyer.

>> Les også: Deepwater Horizon drepte flere hvaler enn antatt

Selv om forfatterne i artikkelen påpeker at det fortsatt gjenstår en rekke kunnskapshull og behov for ytterligere forskning, har den brede samlingen av miljøforskning gjennomført etter DWH bidratt vesentlig til forståelse av økologiske konsekvenser av store marine oljesøl.

- Denne lærdommen bidrar til å avklare hvilke tiltak som er nødvendig - både før og etter ett utslipp - for å redusere miljøeffektene av slike hendelser, sier Beyer.

Tilgjengeliggjøring av kunnskap

NIVAs arbeid, som har vært finansiert av Norsk olje og gass, har hatt som målsetning nettopp å gjøre ny kunnskap om hvordan en stor oljesølhendelse påvirker hav og kystmiljø på kort og lang sikt mer tilgjengelig.

- Kunnskap fra forskningen rundt Deepwater Horizon har betydelig overføringsverdi til norske forhold, ettersom vi kan lære om forberedelser og responstiltak som kan gjøres for bedre å beskytte hav- og kystressurser dersom et tilsvarende stort marint oljesøl skulle inntreffe i våre farvann, avslutter Jonny Beyer.  

>> Les den vitenskapelige artikkelen: Beyer, J., et al., Environmental effects of the Deepwater Horizon oil spill: A review, Marine Pollution Bulletin (2016). http://dx.doi.org/10.1016/j.marpolbul.2016.06.027

>> Reviewarbeidet ble nylig presentert for den nasjonale rådgivningskomiteen for oljesøl. Andre som er interessert i tilsvarende foredrag bes ta kontakt med NIVA.

tilbud_foredrag_-_miljoeeffektene_etter_deepwater_horizon_oljesoelet.pdf

Sist oppdatert 21.11.2016