En tidskapsel for fremtiden

Miljøprøver fra norsk natur skal nå for første gang samles i en nasjonal prøvebank. Miljøprøvebanken åpnes tirsdag 6. november, og blir et viktig verktøy i kampen mot miljøgifter. Som en del av CIENS er NIVA involvert i den daglige driften.

I de siste ukene har snekkere, elektrikere og kuldeeksperter jobbet iherdig med et unikt prosjekt i Forskningsparkens kjeller. Norges første nasjonale miljøprøvebank står nå ferdig.

En av dem som har fulgt ekstra nøye med på byggearbeidet er NIVA-forsker Eirik Fjeld. Han er oppnevnt som fagansvarlig for banken, og skal være med på å drive den i årene fremover.
 

Fem raske om Miljøprøvebanken, med forsker Eirik Fjeld

- Hva er miljøgifter?
- Det er giftige kjemikalier som er lite nedbrytbare og kan hope seg opp i levende organismer. Historien viser at vi mennesker gang på gang finner opp stoffer som vi først tror er trygge, men som vi senere oppdager at er miljøgifter. Alle har hørt om DDT, og i nyere norsk historie er bromerte flammehemmere et godt eksempel på en miljøgift, som man først trodde var trygg.

- Hvordan passer Miljøprøvebanken inn i dette bildet?
- Bankens kapital er dypfryste prøver fra blant annet fisk, pattedyr og fugler fra hele Norge og Arktis. Disse prøvene kan inneholde miljøgifter som vi ikke kjenner til i dag, men som fremtidens forskere kanskje vil oppdage. Da kan de låne prøver i banken og få svar på spørsmål om historien bak miljøgiftenes påvirkning.

- Har gamle nedfryste prøver vært nyttig for forskere tidligere?
- Helt klart! Et eksempel er Mjøsa, hvor man for ti år siden oppdaget store konsentrasjoner PDBE, bedre kjent som bromerte flammehemmere. Forskere hadde da hatt dypfryste prøver av lågåsild liggende siden 1993 og kunne finne ut at PDBE-nivåene begynte å stige rundt 1997-1998. Forskerne fant også ut hvor utslippet kom fra, og myndighetene reagerte med strengere krav til både bruk og utslipp av PDBE.

- Hvilke typer prøver vil man finne i banken?
- Målet er en sammensetning av prøver som representerer miljøtilstanden i norsk natur. Det er grovt sett ni typer prøver, alt fra abbor til kloakkslam og isbjørn. Instituttene i CIENS, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet skal samle prøver systematisk hvert år framover, og registrere miljøet til der prøvene ble hentet fra.

- Hvordan ser det ut i banken?
- Banken har rom for behandling av innkomne prøver, med dissekeringsbord og annet slikt utstyr. Så er det to fryserom, et lite og et større. I det lille står fryseskap som når minus 85 celsius, og sørger for at alle nedbrytningsprosesser blir stoppet. Banken er bygget med materialer som på sikt ikke avgir damper som kan forurense prøvene. Derfor må vi være forsiktig med parfyme og deodorant når vi besøker banken, slik at miljøet forblir så rent som mulig.

Miljøprøvebanken eies av Miljøverndepartementet og styres av Klima- og forurensningsdirektoratet. Den daglige driften er tillagt CIENS som nasjonal oppgave.

CIENS er et strategisk forskningssamarbeid mellom selvstendige forskningsinstitutter og Universitetet i Oslo. CIENS skal være et ledende nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt for tverr- og flerfaglig forskning om miljø og samfunn.

Sist oppdatert 05.11.2012