Mindre sjarm med krepsetarm

Spiser du kreps fra innsjøer med mye giftige cyanobakterier? Da kan det være lurt å fjerne tarmen fra krepsehalen.

Ferskvannskreps kan få i seg store mengder av giftstoffet gjennom kosten. Men man kan spise mye kokt kreps uten at blir helseskadelig. (Foto: David Strand)
Ferskvannskreps kan få i seg store mengder av giftstoffet gjennom kosten. Men man kan spise mye kokt kreps uten at blir helseskadelig.

Det er likevel ingen grunn til panikk. En normal porsjon kokte krepsehaler fra en innsjø med mye giftige cyanobakterier er helt ufarlig å spise, også med tarm i krepsehalene. Innholdet av den aktuelle giften microcystin ligger nemlig godt under det vi tåler å spise.

Det har blant annet forskerne Trude Vrålstad ved Veterinærinstituttet og Sigrid Haande ved NIVA funnet ut i forskningsprosjektet TARGET etter å ha undersøkt et stort antall edelkreps fra Steinsfjorden i 2015.

Cyanobakterier og edelkreps i Steinsfjorden

Steinsfjorden er en av Norges mest populære innsjøer for fiske av edelkreps. Men innsjøen har ofte oppblomstringer av cyanobakterier, eller blågrønnbakterier, som produserer giftstoffer.

Det mest studerte giftstoffet er microcystin, som primært er kjent for å forårsake leverskade.

En tidligere studie viste at edelkreps fra Steinsfjorden i Hole kommune inneholdt dette giftstoffet, men kun i små mengder i de spiselige delene av krepsen. Studien viser at et voksent menneske på 70 kilo godt kan spise nesten tre kilo kreps daglig uten å overskride tolerabelt daglig inntak for microcystin.

Tolerabelt daglig inntak av microcystin

For uønskede stoffer setter man grenser for hvor mye mennesker tåler å få i seg. Tolerabelt daglig inntak er den mengden av et uønsket stoff som du kan innta daglig gjennom hele livet uten at det utgjør noen helserisiko.

For microcystin har WHO beregnet at du kan tåle 0,04 mikrogram  av giftstoffet per kilo kroppsvekt per dag. Det tilsvarer for eksempel 2,8 mikrogram per dag hvis du veier 70 kilo og 1,2 mikrogram per dag for et barn på 30 kilo.

- I studien vår analyserte vi innhold av giftstoffet i 100 edelkreps fra Steinsfjorden. Vi samlet inn kreps fra juni til oktober 2015 med hjelp av Steinsfjorden Fiskeforening og undersøkte både krepsens organer og den spiselige halemuskelen, sier Vrålstad og Haande.

Giften hoper seg opp i krepsens lever

Noen typer av cyanobakterier kan overleve under isen og klumpe seg sammen i store mengder i viker og langs land når isen går. Dette er et vanlig fenomen i Steinsfjorden, noe som også skjedde i 2015.

- Vi forventet derfor at krepsen hadde fått i seg dette gjennom kosten allerede fra tidlig i sesongen. På starten av sommeren var det fortsatt mye cyanobakterier i innsjøen, men i løpet av juli ble det mindre.Resultatene vi har fått så langt viser at mage, tarm og lever fra krepsen inneholdt store mengder microcystin nesten hele sesongen, med en stigning fra august til september og en nedgang i oktober, oppsummerer forskerne.

Dette tyder på at edelkreps i Steinsfjorden får i seg store mengder giftproduserende cyanobakterier gjennom dietten, og at giftstoffet deretter akkumuleres i krepsens lever.

Steinsfjorden rammes ofte av oppblomstringer av giftige cyanobakterier (A) som kan overleve under isen og samle seg i store klumper langs land på vårparten (B). Noen arter av Plaktotrix (C) produserer giftstoffet microcystin (D) som kan gi leverskader. Edelkreps (E) kan få i seg store mengder av giftstoffet gjennom kosten. Man kan imidlertid spise mye kokt kreps (F) uten at dette ansees som helseskadelig. Forsker Trude Vrålstad (G) ved Veterinærinstituttet tipser likevel om å fjerne tarmen fra krepsehalene. Tarmen viser seg nemlig å inneholde mye av giftstoffet sammenlignet med resten av halemuskelen. (Foto og illustrasjoner: Sigrid Haande, Christopher Miles, David Strand)
Steinsfjorden rammes ofte av oppblomstringer av giftige cyanobakterier (A) som kan overleve under isen og samle seg i store klumper langs land på vårparten (B). Noen arter av Plaktotrix (C) produserer giftstoffet microcystin (D) som kan gi leverskader. Edelkreps (E) kan få i seg store mengder av giftstoffet gjennom kosten. Man kan imidlertid spise mye kokt kreps (F) uten at dette ansees som helseskadelig. Forsker Trude Vrålstad (G) ved Veterinærinstituttet tipser likevel om å fjerne tarmen fra krepsehalene. Tarmen viser seg nemlig å inneholde mye av giftstoffet sammenlignet med resten av halemuskelen. (Foto og illustrasjoner: Sigrid Haande, Christopher Miles, David Strand)

Lite microcystin i halekjøttet

Den spiselige halemuskelen på krepsen inneholdt heldigvis svært små mengder av giften.

Likevel var det til dels betydelig variasjon fra kreps til kreps, også mellom kreps fanget på samme dag og sted. Men alt i alt ser vi at er det er svært lite av giftstoffet som overføres til halemuskelen. Det er derfor ingen grunn til å frykte at det er farlig å spise normale mengder kreps fra Steinsfjorden.

For å sette dette i perspektiv: En normal porsjon regnes å være cirka en kilo hel kreps, som gir cirka 100 gram krepsehaler. Foreløpige beregninger vi har gjort viser at en kilo kreps, det vil si 100 gram med ren halemuskel, lå godt under grensen for tolerabelt daglig inntak for microcystin for voksne og barn. Veier du 70 kilo kunne du spist 750 gram rene krepsehaler daglig, som tilsvarer 7,5 kilo hele kreps, mens et barn på 30 kilo burde stoppe etter 330 gram krepsehaler.

Dette er ikke en fasit, men forteller i hvert fall en god del om hva man kan forvente i år som ligner på 2015. Dette året var det mye cyanobakterier om våren og deretter avtakende mengde utover sommeren og høsten. 

Uansett smart å fjerne tarmen

Måltidet blir mye mindre sjarmerende om krepsetarmen følger med halekjøttet. Den vil nemlig kunne tredoble det totale innholdet av microcystin i krepsehalen.

For personen på 70 kilo vil det tolerable daglige inntaket allerede være nådd ved 250 gram krepsehaler med tarm, og for barnet er dosen nådd alt ved litt over 100 gram krepsehaler.

Nå har det seg sånn at de færreste mennesker spiser kreps hver dag. Det skal derfor mye til å overskride WHOs grense for tolerabelt daglig inntak av dette giftstoffet ved å spise kreps. Det kan likevel være en god idé å fjerne tarmen fra halemusken dersom krepsen er fanget i vann med høye forekomster av cyanobakterier. For uønskede giftstoffer ønsker vi vel å spise minst mulig av!

Vet lite om påvirkning på krepsen

Vi vet enda ikke om giftstoffet faktisk påvirker krepsens egen helse negativt. Noen utenlandske studier rapporterer om svært høy toleranse hos kreps i forhold til giftstoffer fra cyanobakterier. Krepsen i Steinsfjorden hadde meget høye nivåer av microcystin i leveren i 2015, selv om 2015 ikke var ekstraordinært med tanke på oppblomstring.

Hvordan overlevelse, reproduksjon og rekruttering av kreps påvirkes i ekstreme år, gjenstår å undersøke.

>> Denne artikkelen ble først publisert hos forskning.no

Sist oppdatert 18.08.2016