Mindre torsk langs Skagerrak-kysten

Helt siden 1919, kun avbrutt av 2. verdenskrig, har det blitt talt torskeyngel langs Skagerrak-kysten. Forskere fra Norsk institutt for vannforskning har nå brukt tallene fra nesten hundre år med telling til å se på hvordan klimaet påvirker torsken.

I en fersk rapport fra Norsk institutt for vannforskning  (NIVA), i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI), har klima og miljøgifters betydning for henholdsvis torsk (Gadus morhua) og krykkje (Rissa tridactyla) blitt studert gjennom statistisk analyse. Populasjonene det ble fokusert på var torsk på kysten av Skagerrak (Sørlandet og Oslofjorden) og krykkje i fastlands-Norge.

Naturlige populasjoner er påvirket av den rekke faktorer. Både naturlige faktorer, som variasjoner i mattilgang og rovdyr, menneskeskapte faktorer som miljøgifter, og delvis menneskeskapte faktorer som klima, har betydning for arters overlevelse. Klimavariasjoner kan riktignok svinge naturlig, men påvirkes også av utslipp av drivhusgasser.

hi_floedevigen_sigurd_heiberg_espeland700.jpg
Torskeyngel blir telt i strandnottrekk. Et nett legges i en halvsirkel ut fra stranda med småbåt, og trekkes så opp med håndkraft. (Foto: Havforskningsinstituttet)

I nesten hundre år har antall torskeyngel blitt telt på ulike lokaliteter fra Torvefjorden – vest for Kristiansand - til indre Oslofjord.
- Det har gitt unike tidsserier, sier Dag Hjermann, prosjektleder og forsker i NIVA.

Han har sett nærmere på hvordan to viktige faktorer - klima og forurensning - påvirker mengden torskeyngel:

  • Sør for Grenland gikk mengden torskeyngel ned fram til 1950, økte igjen med en topp på 1960-tallet, og har senere avtatt.
  • Nord for Grenland nådde populasjonene en topp på 1950-tallet, en bunn på 1980-tallet, og har senere økt noe - med unntak av Hvalerområdet, der populasjonene har flatet ut på et relativt lavt nivå til dette området å være.
  • De to områdene med sterk påvirkning av forurensning, Grenland og indre Oslofjord, har lavest mengde torskeyngel av alle områder. I indre Oslofjord har mengden torskeyngel alltid vært lav, mens Grenland hadde den høyeste mengden torskeyngel av alle områder på 1950-tallet.
  • Mengden stupte til et meget lavt antall rundt 1980, for siden å ta seg opp noe. Imidlertid er mengden torskeyngel er fremdeles meget lav i dette området.

Klima påvirker mengden torskeyngel

Tidsserienes som forskerne analyserte viste at mengden av torskeyngel varierer med klimaet. Jo lengre en tidsserie er, desto bedre kan man fastslå svingninger i klima.

- Vi fant at det var de samme klimavariablene som påvirket mengden torskeyngel nord og sør for Grenland, forklarer Hjermann.

Dataene viste at det var mye torskeyngel i år med høy lufttemperatur og fralandsvind i larvenes oppvekstperiode om våren, særlig i nord.

Mye yngel var det også da det var kjølig vær og vind fra nordøst på sensommeren og høsten, særlig i sør.

- Nord for Grenland var det lite torskeyngel i år etter milde vintre. Disse funnene er i samsvar med noen av resultatene fra andre studier. Vi tror hovedårsaken til funnene er variasjon i lokal rekruttering, men kan også være påvirket av tilførsel av torskelarver fra torsk i Nordsjøen, sier forskeren.

torsk_populasjonsdata.jpg
Grafikk: NIVA, HI

Forurensning i Grenland

Forskerne så også på forurensningseffekten i fire områder der de hadde faste strandnottrekk i samme område som de hadde gode tidsserier på miljøgifter i blåskjell.

Av de åtte miljøgiftene som ble studert, fant de en negativ sammenheng mellom mengden av torskeyngel og den årlige konsentrasjonen av tre miljøgifter, såkalt a-HCH, HCB og PCB-153.

Det er for tidlig å si om dette er en årsakssammenheng, og i så fall hvor viktig miljøgifter er i forhold til andre faktorer som eksempelvis overgjødsling og fiske, men forskerne konkluderer i sin rapport med at det er sterke indikasjoner på at torskepopulasjonene på kysten av Skagerrak påvirkes både av klimavariasjoner og lokal forurensning.

- Klimavariablene har langtidstrender, særlig siden 1980, og noen av disse synes å påvirke torsken negativt. Det ser ut som at torsken i Grenlandsområdet fremdeles er påvirket negativt av lokal forurensing, sier Hjermann.

- Dette er sannsynligvis forurensning som er lagret i miljøet, siden utslipp fra forurensende industri mer eller mindre har blitt stoppet.

Forskeren mener at dataene fra blåskjellene antyder en negativ effekt av miljøgifter, kanskje særlig persistente organiske miljøgifter (POP), på mengden av torskeyngel.

Følger fortsatt torsken

Studien var først og fremst et studium av rekruttering av torsk - altså hvor mye yngel som produseres - som i mange bestander er styrende for dynamikken.

Mengden av voksen fisk påvirkes også av overlevelsen etter yngelstadiet, som ifølge andre undersøkelser synes å være ganske stabil på Sørlandet, men svært lav i ytre Oslofjord.

NIVAs tilråding er følgende tiltak:

  • Fortsette tidsserier på forurensning langs kysten
  • Fortsette strandnotserien
  • Det trengs fast finansiering til merking (fangst/gjenfangst) av torsk slik at man kan få mer informasjon om hvor mye av torsken som fiskes, og hvordan fiskene beveger seg
  • Bedre overvåkning av vannklima i fjordene, eksempelvis logging av temperatur og saltholdighet, samt
  • Den kraftige nedtrappingen av Kystovervåkningen fra 2011 bør reverseres, slik at man igjen kan overvåke utviklingen av alger og fastsittende dyr under vann

- Torskebestanden langs Skagerrakkysten har stor betydning både for lokalbefolkningen og for turisme, og mange er opptatt av hvorfor torsken mange steder nesten er borte, avslutter Hjermann.

‑ Dessuten er torskebestanden en god pekepinn på hvordan det står til med miljøet i havet generelt. Da er det uheldig at overvåkningsprogrammer som kan fortelle oss hva som skjer med både torsken og livet langs kysten må avsluttes på grunn av manglende bevilgninger.

Referanse:

Hjermann, D., Ruus, A., Borgå, K., Gundersen, H., Halvor Knudsen (IMR), Esben Moland Olsen (IMR): Tallknusing av Miljøovervåkingsdata. NIVA, HI. 2013

>> Artikkelen har også vært publisert hos forskning.no

Sist oppdatert 10.05.2016