NIVA-rapport om miljøundersøkelser i Aulivassdraget i Vestfold

Årsakene til fiskedøden i Aulivassdraget i Vestfold, etter brannen hos gjenvinningsbedriften Revac AS 21. juli 2014, er nå kartlagt. En rapport fra NIVA viser at tilførsel av tungmetaller fra slukkevannet førte til akutt giftige konsentrasjoner i øvre del av vassdraget og ellers kritisk lave oksygennivåer på grunn av utslipp av slukkeskum.

Etter brannen og episoden med fiskedød fikk NIVA i oppdrag å kartlegge forekomst av forurensinger og miljøgifter som har blitt sluppet ut i vassdraget som følge av brannen, belyse årsakene til fiskedød, vurdere konsekvenser av bruk av brannskum, samt kartlegge effekter og status på fisk, bunndyr og begroingsalger i vassdraget.

Rapporten viser at det i øvre del av det påvirkede vassdraget har vært svært høye og giftige konsentrasjoner av kobber og kadmium. Dette har etter all sannsynlighet ført til akutt fiskedød. Lenger nede i vassdraget, hvor de forurensede vannmassene har blitt fortynnet av sideelvene, har nivåene av tungmetaller trolig hatt en lav ellet ingen akutt giftighet.

Tilførslene av brannskum med slukkevannet har imidlertid trolig ført til omfattende oksygensvinn i vassdraget, fra like etter utslippspunktet og ned til utløpet ved Tønsbergfjorden.

– Mest sannsynlig har de lave oksygennivåene forårsaket fiskedød der hvor metallkonsentrasjonene alene ikke var akutt giftige, sier forsker Eirik Fjeld ved NIVA.

Vannprøver fra elva, tatt et par uker etter utslippet, viser at nivåene av tungmetaller i vann da var nær normalisert. Analyser av sedimenter fra elva viste generelt lave konsentrasjoner av tungmetaller og organiske miljøgifter. Nivåene av metaller i fisk fra vassdraget, samt metaller og PAH (tjæreforbindelser) i blåskjell fra Tønsbergfjorden var òg innenfor dagens bakgrunnsnivå.

Fiskeundersøkelsen gjort tre uker etter utslippet viser at det da sto fisk på alle strekninger nedstrøms utslippet, og trolig skjer det en naturlig reetablering av fisk fra de upåvirkede sideelvene. Yngel av ørret ble imidlertid ikke påvist ved noen av de påvirkede områdene.

– Fraværet av ørretyngel i de antatt egnede gyte- og oppvekstområdene i Bjunebekken nedstrøms utslippet tyder på at forurensingen har slått ut disse her, sier forskningsassistent Espen Lund.

For øvrig viser de biologiske undersøkelsene at bunndyrsamfunnet var betydelig redusert i de berørte delene av vassdraget, og robuste grupper som fjærmygg og fåbørstemark dominerte i prøvene herfra. For begroingsalger i vassdraget kunne det imidlertid ikke påvises noen negative effekter av utslippet.

>> Les hele rapporten

Sist oppdatert 17.09.2015