NIVA - Norsk institutt for vannforskning

Møt NIVA på Forskningstorget!

Wed, 19 Sep 2012 14:15:22 GMT

Fredag fra 09.00 til 16.00 og lørdag fra 10.00 til 17.00 har du mulighet til å se hva som rører seg i sjøen rundt Oslos vakre opera.

Vår stand er i CIENS-teltet på Universitetsplassen, og du kan lese mer om arrangementet på forskningstorget.com.

På standen kan vi by på:

Film fra sjøen rundt operaen
Kunnskaps-quiz
Akvarier med levende dyr og planter fra operatrappa

Kom og hils på oss, vi håper på å se deg!

Tips: Klikk "play" og så på hjulet for å se plantene og dyrene i skarpere og høyere oppløsning.

Ny kunnskap om små partikler

Thu, 06 Sep 2012 12:03:45 GMT

Claire Coutris, som i dag er ansatt i NIVA, forteller at hennes avhandling er et

Claire Coutris
Foto: Olivier Coutris

bidrag til en bedre forståelse av effekter av menneskeskapte nanomaterialer i miljøet.

- Det er betydelig behov for mer kunnskap om slike stoffer og deres effekter i miljøet på grunn av deres mange verdifulle egenskaper, understreker hun. Slike materialer har fått bruksområder innen praktisk talt alle teknologiske felt, og finnes i dag blant annet i en rekke husholdningsprodukter. Likevel må nytteverdien av slike produkter vurderes opp mot den eventuelle risiko som bruken av slike materialer kan utgjøre for miljøet og menneskers helse.

Risikovurderinger er basert på kunnskap om eksponering og giftighet av et gitt materiale. Det enorme utvalget av menneskeskapte nanomaterialer og den store variasjonen i deres egenskaper, gjør at det kreves en betydelig mengde data for å kunne gjøre en fullgod risikovurdering.

I doktorgradsarbeidet valgte hun å studere effekter av nanopartikler i jord. Dette er aktuelt fordi jord vil være en viktig mottaker av menneskeskapte nanomaterialer, og et økosystem der vi bare har beskjedne kunnskaper om effekter av disse stoffene.

I avhandlingen benyttet Coutris nanopartikler av sølv og kobolt. Disse nanopartiklene ble merket med radioisotoper, for å kunne identifisere og måle mengden av dem, og hvor stor andel av dem som var tilgjengelig for opptak i organismene.

Hennes eksperimenter viste stor forskjell på opptak av nanopartikler av kobolt og sølv fra jord i meitemark. Mens nanopartikler av sølv var lite biotilgjengelige for meitemark, ble nanopartikler av kobolt lett tatt opp.

Eksponering for nanopartikler av sølv reduserte overlevelse, vekst og reproduksjon av en jordlevende rundorm (Nematode).

Nanopartikler av sølv påvirket også bakterier som blant annet er viktige i renseanlegg for avløpsvann (denitrifiserende bakterier).

Avhandlingens fulle tittel er:

Claire Coutris, 2012. Environmental fate of cobalt and silver engineered nanoparticles in the terrestrial environment - Kobolt- og sølv-nanopartiklers skjebne i terrestrisk miljø. Philosophiae Doctor (PhD) Thesis. Department of Plant and Environmental Sciences, Norwegian University of Life Sciences. Thesis number 2012: 23, ISSN 1503-1667.

Fiskefarlige sperrer avdekket av NIVA-forsker

Mon, 03 Sep 2012 08:35:47 GMT

Vassdrag på øya Hitra vest for Trondheim var i gamle dager kjent for godt sjøørretfiske. I nyere tid har sterk nedgang i sjøørretbestanden på Hitra vært et aldri så lite mysterium.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gitt NIVA i oppdrag å kartlegge hvorfor dette skjer, med bakgrunn i vannforskriftens krav om god økologisk tilstand i norske vannforekomster.

Sjokkerende funn
Høsten 2011 undersøkte NIVA 27 anadrome vassdrag på Hitra. I et anadromt vassdrag skal fisken kunne vandre fritt, slik at den kan gyte og videreføre arten.

Undersøkelsen av vassdrag på Hitra viser en reduksjon på anadrome strekninger.

- Levearealet for villfisk er sterkt redusert. Så mye som 30 000 smolt kan gå tapt årlig, noe som reduserer bestanden kraftig, sier NIVA-forsker Morten Bergan.

Bergan har undersøkt vassdragene på nært hold, men også sammenlignet nye og gamle flyfoto for å oppdage hvordan levearealet til sjøørreten har endret seg.

- Tapet av areal er stort. Fiskesperrer og demninger satt ut av oppdrettsindustri er den klart største enkeltfaktoren som er skyld i dette, sier han.

NIVA-forsker Morten Bergan viser et eksempel på en demning som sperrer villfiskens naturlige gang. Bergan ble intervjuet av TV2-Nyhetene om hans undersøkelser. Foto: Faksimile, TV2

Bevisst ødeleggelse
Myndighetene har over flere år gitt oppdrettsindustrien tillatelse til å etablere settefiskanlegg over hele landet. For å få denne tillatelsen kreves det at anlegget har tilgang på vann som er sikret mot smitte og sykdommer fra villfisk.

Den enkle løsningen har vært å hindre villfiskens bevegelser, ved å bygge demninger eller sette ut fiskesperrer.

Vannkraftsregulering, landbruk, urbanisering og veiutbygging er andre faktorer som kan bidra til lukking og endring av villfiskens leveareal, men ingen har like stor påvirkning som fiskesperrer, mener Bergan.

Må skaffe oversikt
Det finnes settefiskanlegg over hele landet, og det er sannsynlig at det ikke bare er på Hitra at demninger og fiskesperrer forstyrrer den økologiske balansen.

- Det er fullt mulig at denne problematikken finnes flere steder i landet. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at vi i første omgang trenger mer kunnskap om vassdrag på Hitra, både hva gjelder smolt, vannkvalitet og anslag på hvor mye areal som faktisk er tapt, slår forsker Bergan fast.

Norskehavet surere, i følge ny rapport

Fri, 17 Aug 2012 08:03:55 GMT

NIVA har utarbeidet rapporten i samarbeid med Havforskningsinstituttet og Bjerknes Centre for Climate Research. Oppdragsgiver er Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), som i 2009 etablerte et program for overvåking av forsuringen av norske farvann.

Skader organismer med kalkskall
Klif-direktør Ellen Hambro mener havforsuring vil bli en trussel mot livet i havet, dersom høye utslipp av karbondioksid fortsetter.

– Mer CO₂ fører til at havvannet blir surere, og det fører igjen til at det blir mindre tilgjengelig karbonat i havet. Karbonat er en viktig byggestein for marine organismer med kalkskall. Havforsuring er derfor en kommende trussel mot livet i havet, dersom vi ikke bremser utslippene av CO₂ til atmosfæren, sier hun.

Uten tilstrekkelig tilgang på karbonat kan skallet til enkelte organismer gå i oppløsning.

Les rapporten på Klifs hjemmesider

Være på vakt
Havet absorberer en fjerdedel av de årlige menneskeskapte CO₂-utslippene. Dette opptaket av CO₂øker konsentrasjonen av hydrogenioner og minker tilgjengeligheten av karbonationer i sjøvannet. Resultatet er en reduksjon av sjøvannets pH, og prosessen er derfor kjent som havforsuring.

NIVA-forsker Richard Bellerby mener at vi må følge nøye med framover.

- Vi må overvåke hastigheten av havforsuringen, og hvordan livet i havet påvirkes. Foreløpig vet vi at forsuringen vil få konsekvenser, men ikke hvor store, sier han.

Miljøkonferanse: "Green Economy for Better Urban Sustainability"

Thu, 16 Aug 2012 08:38:36 GMT

Påmelding må skje innen 24. august.

Noen av foredragsholderne:

- Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell
- Byråd for miljø og samferdsel i Oslo Ola Elvestuen
- Direktør på CICERO, Cecilie Mauritzen
- Daglig leder SpeakLab AS, Siri Lill Mannes
- Director for Urban Governance ICLEI- Local Governments for Sustainability, Stefan Kuhn

Konferansen avholdes i CIENS-bygget i Forskningsparken i Oslo, i perioden 12-14 september. Fokus vil bli rettet mot by, miljø og grønn økonomi.

Last ned programmet for utfyllende informasjon om det faglige innholdet, lenke til påmeldingsskjema, en veibeskrivelse til Forskningsparken i Oslo der konferansen holdes og annen praktisk informasjon.