Nye tider skyller inn over Mjøsa

Historien om vannmiljøet i Norges største innsjø er nesten en ren gladsak. Fra å ha vært en stinkende, algebegrodd innsjø på 70-tallet, er i dag overgjødsling med fosfor halvert, det er lite blågrønnalger i vannet, og den økologiske tilstanden har blitt god igjen. Men hva hender nå, når klimaendringer begynner å gjøre seg gjeldende?

Da Prøysen seilte på Mjøsa på 60-tallet, var det hipp som happ. Folk rundt Mjøsa hadde fått vannklosett og vasket med fosfatholdige vaskemidler, jordene ble gjødsla med mineralgjødsel og industrien var skitten og forurensende.

En kunne seile på store Mjøsa og føle seg liten, mens kloakk og avrenning løp fritt ut i innsjøen, der algene trivdes stadig bedre og fisken stadig dårligere. Mjøsa var på randen av økologisk kollaps, og drikkevannet smakte vondt.

Mjøsa sett fra Skreia mot nord. (Foto: Jarl Eivind Løvik, NIVA)

Vellykket aksjon

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) begynte å ta prøver av Mjøsa allerede på 1960-tallet. Overgjødsling gjorde at tilstanden i innsjøen stadig ble verre, og den ble vurdert som kritisk da blågrønnalger (cyanobakterier) slo til med kraftige oppblomstringer på midten av 1970-tallet.  

Den negative utviklingen i vannkvaliteten bidro til at Mjøsaksjonen ble startet i 1973, en aksjon som skulle vare i ti år. Da ble kommunale renseanlegg bygd, anlegg for håndtering av husdyrgjødsel anlagt, og fosfatholdige vaskemidler ble etter hvert forbudt.

NIVA har overvåket utviklingen i Mjøsa og de tolv største tilløpselvene årlig siden 1972, og forsker Jarl Eivind Løvik kan bekrefte at Mjøsaksjonen har vært vellykket.

- Miljøtilstanden i Mjøsa er sterkt forbedret siden 70- og 80-tallet, sier NIVA-forskeren, som er hovedforfatter bak årets rapport om vannmiljøet i Mjøsa.

>> Les hele rapporten: Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa. Årsrapport for 2016

>> Les mer: Har funnet tålegrenser for økosystemer i innsjøer og elver

Slutt på giftige algeoppblomstringer

I de fleste innsjøer er det mengden fosfor som bestemmer hvor store biomasser av alger det er næringsgrunnlag for. Da store mengder fosfor fra jordbruk og kloakk ble ført fra elvene ut i Mjøsa på starten av 80-tallet – ca. 165 tonn fosfor bare i 1980, og betydelig mer på 1970-tallet – ble det store algeoppblomstringer.

Kiselalgene, som bygger sitt skall av silisium, ble til slutt begrenset på grunn av silisiummangel, mens blågrønnalgen, som ikke trenger silisium, tok over etegildet og blomstret. Blågrønnalger produserer stoffer som både lukter og smaker vondt, og noen blågrønnalger produserer stoffer som er giftige for lever og nerver.

- Siden 70- og 80- tallet er fosformengden i Mjøsa blitt nesten halvert, opplyser Løvik, og fortsetter: - Biomassen av planteplankton også mer enn halvert siden da, og andelen av blågrønnalger er sterkt redusert.

Er lykken i ferd med å snu?

Så langt, alt vel. Men som Prøysen synger i visa: Om lykka sku seg vende? Den siste NIVA-rapporten tyder på nettopp det.

Endringer i klimaet har gjort at middeltemperaturen mellom juni og oktober er økt med 1,9 °C i de øvre vannlag, og klimaendringene har trolig også medvirket til flomhendelser de senere årene. I flom-årene var tilførselen av fosfor rundt tre ganger mer enn de om lag 90 tonn som var normalen for Mjøsa mellom 2001 og 2010. Årsaken var at de store nedbørsmengdene vasket fosfor ut av jorda.

Kurven viser stigende middel- og makstemperatur i de øvre vannlagene ved hovedmålestasjonen i Mjøsa. (Figur: Fra rapporten)

Men ikke bare i typiske flomår har avrenninga av fosfor økt; mildere vintertemperaturer og mer nedbør har gjort at tilførselen av fosfor var økt i 2016. I tillegg var den totale algemassen på tre av de fire målestasjonene i Mjøsa høyere enn grensa som er satt for god vannkvalitet.

Likevel tilsier den samlede vurderingen av alle NIVAs prøver fra fjoråret at den økologiske tilstanden i innsjøen er god.

>> Les mer: Rekordvarm Mjøsa i 2014

>> Les mer: 2016 rekordvarmt på verdensbasis

Klart badevann

Mjøsa skal ifølge miljømålet i Vannforskriften være en næringsfattig – oligotrof – innsjø, noe den i det store og hele igjen har blitt. Ved tre av de fire prøvestasjonene var det mer enn sju til åtte meter siktedyp gjennom mesteparten av fjoråret, noe som tyder på at det var små mengder planteplankton i vannmassene.

Utenfor de større elveutløpene, og spesielt utenfor Gudbrandsdalslågen, var det likevel dårligere sikt i vannet i enkelte perioder. Dette kan forklares med at flom har ført med seg slam ned elva og ut i innsjøen.

Når det gjelder alger, har det vært noen mindre oppblomstringer av kiselalger på sensommeren de siste årene, men blågrønnalger har det generelt vært svært lite av på prøvestasjonene. Løvik kan fortelle at det likevel ikke er uvanlig å observere en del blågrønnalger i Mjøsa om sommeren når gradestokken i vannet nærmer seg badetemperaturer:

-  Disse artene har en tendens til å konsentreres på overflaten. Dette kan resultere i temmelig markante ansamlinger enkelte steder langs land, selv om mengden i dypere vannlag kan være beskjeden, forklarer forskeren.

Blågrønnalger samler seg på vannoverflaten, selv om det ikke er så mange av dem i dypere vannlag. (Foto: Sigrid Haande, NIVA)

Fortsatt overvåking

Selv om det er godt over 30 år siden Mjøsaksjonen var over, har forskerne de senere årene sett nye tendenser og mønstre i Mjøsa som det er viktig å følge med på utviklingen av.

- Derfor er det fortsatt nødvendig å begrense tilførslene av næringsstoffer til Mjøsa og å fortsette den årlige overvåkingen av vannkvaliteten i tiden som kommer, konkluderer Jarl Eivind Løvik.

Overvåkningen er utført av NIVA og er finansiert og administrert av Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver. Overvåkingen har også statlig støtte gjennom Miljødirektoratet.

>> Les mer: Om vannforvaltningen skal klimatilpasses – hva bør på plass?

 

Referanse:

Løvik, JE; Solheim, AL; Eriksen, TE; Kile, MR; Skjelbred, B. 2017: Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa. Årsrapport for 2016. Norsk institutt for vannforskning, rapport nr. 7144-2017.

Sist oppdatert 07.08.2017