Nye E18 fører til forsuring og forgiftning

Tidlig på 90-tallet førte sprengningsarbeid til fiske- og bunndyrdød i Lillesand. Nå har det samme skjedd igjen.

Nye E18 mellom Grimstad og Kristiansand går gjennom sulfidholdig og syreproduserende fjell. Sprenging i forbindelse med veiarbeidet gjør at steinen kommer i kontakt med luft og fuktighet. Det fører til dannelse av svovelsyre på steinoverflatene, og syren drar med seg giftig aluminium og en rekke tungmetaller fra steindeponiene og ut til vann og vassdrag.

Disse forholdene ble beskrevet av NIVA tidlig på 1990-tallet, da all fisk i Langedalstjenna i Lillesand døde ut etter utsprengninger i sulfidstein ved Tingsaker. For å forhindre slike miljøproblemer ble derfor denne steintypen lagt i egne deponier da den nye E18-strekningen ble bygget.

Steindeponering feilet

NIVA har nå undersøkt avrenningen fra to av disse deponiene: M17 i Mannfalldalen rett øst for Fjelldalselva og M20 i Urdalen lenger vest. Konklusjonen er at deponering ikke var nok for å hindre miljøproblemer.

- Flere tusen tonn kalk og skjellsand ble brukt i begge deponiene, men avrenningen fra M17 ble likevel sterkt sur og metallholdig allerede sommeren 2008. Fisk og bunnlevende dyr i vassdraget nedstrøms, inkludert Lomtjenn, døde ut, sier lederen for NIVAs Sørlandsavdeling Atle Hindar.

NIVA beskriver i en ny rapport hvordan konsentrasjonen av giftig aluminium var opp mot 10-20 milligram per liter. Det er 100 ganger mer enn det en fant i Sørlandsvann som var rammet av sur nedbør på 1980-tallet. Deponiet M20 har begynt å vise tegn til det samme som M17.

Les også: Hele rapporten

- Episoder med surt vann og kritthvit utfelling av aluminium er observert i M20. Det er et svært dårlig tegn, og tyder på at effekten av kalk i deponiet ebber ut, mens syreproduksjonen vedvarer. Sur avrenning kan sette hele vassdraget ned mot Kviksvann i fare, advarer Hindar.

Vanskelig å gjøre noe med
Avrenning fra Deponiet M17.
Forsøk på å forbedre vannkvaliteten nedstrøms deponiet var mislykket så lenge veiarbeidet pågikk, men man forsøker nå igjen med nye tiltak. Hindar er ikke overbevist om at det vil hjelpe.

- Faren for å mislykkes er stor fordi det er svært krevende å avsyre vannet og holde metaller tilbake. Det kan være svært kostnadskrevende å gjennomføre tiltak som virker, og det er en stor sannsynlighet for at tiltakene ikke blir gode nok.

Det er beregnet at 60-70 tonn svovel løses og transporteres til vassdrag fra M17 hvert år. I tråd med erfaringer fra gruvetipper med tilsvarende stein, vil dette vedvare i mange tiår. Syreproduksjonen vil fortsette, og nedbrytingen vil føre til at deponiene synker sammen.

- NIVA har foreslått en prosedyre for å vurdere hvor grensen går for hvilke kostnader en skal legge ned i tiltaksarbeidet. Det kan være at pengene kan gjøre bedre nytte på andre måter, fastslår Hindar.

 

Bildetekst: Avrenning fra deponiet M17. Vannet er surt og giftig.

Sist oppdatert 18.11.2011