Hvor har du sett vannet samle seg når det regner i Oslo?

Når det regner som verst har du kanskje gått i sikk-sakk mellom pytter eller midlertidige bekker i gata di? Eller sett biler pløye seg gjennom det som ligner små innsjøer? I så fall vil forskere fra NIVA høre fra deg.

I samarbeid med Oslo kommune og andre partnere i forskningsprosjektet iResponse, samler forskerne innspill fra byens befolkning for å kartlegge hvor overvann opptrer under kraftige regnskyll.

- Overvann er vann som ikke trenger ned i grunnen men samler seg på overflaten etter kraftig regn eller snøsmelting, sier Line Barkved, forsker ved Seksjon for vann og samfunn i NIVA.

Hun vil invitere alle som bor eller ferdes i Oslo til å bidra ved å markere steder de har sett vannet samle seg i en stor undersøkelse om overvann.

Midlertidig bekk renner over brosteinen i Lakkegata (Foto: NIVA)

Fra problem til ressurs

Barkved forteller at når vannet ikke renner unna der det skal, kan det føre til skader på både bygninger og infrastruktur. Skadene kan være dyre å reparere.

- Vi blir stadig minnet på ødeleggelsene store nedbørsmengder kan forårsake rundt omkring i landet vårt, så det er viktig å arbeide for å forebygge, sier hun.

Oslo kommune har derfor en overvannsstrategi for perioden 2013-2030, hvor hensikten er at vannet skal få tilbake sin plass i byen. I denne strategien er det et mål å få bukt med uønsket overvann som skaper problemer og bruke vannet som en ressurs i bymiljøet.

>> Les også: Om vannforvaltningen skal klimatilpasses - hva bør på plass?

Sett overvannet på kartet

For å nå et slikt mål, er det viktig å få oversikt over hvilke områder overvannsproblemene oppstår i, og det finnes ulike måter å lokalisere disse områdene på.

- I prosjektet iResponse bruker vi et kart- og nettbasert system for å samle informasjon hvor det danner seg større vannansamlinger under kraftig regn. Dette er en av metodene vi tester i prosjektet som handler om bruk av digitale metoder for å involvere innbyggere i miljøforskning i by, sier NIVA-forskeren.

Tanken bak prosjektet er at det er innbyggerne selv som kjenner sitt område best, og nettopp du kan bidra med viktige data og ideer som gjelder ditt område. Overvannshendelser er nemlig veldig lokale både på grunn av nedbørsmønster og grunnforhold.

- Verktøyet gjør det enkelt å markere plasser der du har sett vannet hope seg opp, og undersøkelsen er åpen ut oktober, forteller hun.

Dine innspill er viktige

Dette gir viktige innspill til forskning og forvaltning, både for å danne et bilde over hvordan vannet oppfører seg i byen og for å utvikle gode lokale tiltak for å håndtere overvann.

Siden i sommer har over 350 hundre av hovedstadens innbyggere vært med på å kartlegge og gi ideer til overvannshåndtering i byen.

- Dette er bra, men vi ønsker oss flere deltakere for å få et så helhetlig bilde som mulig av hvordan det ser ut i Oslos gater etter et kraftig regnskyll og hvor problemene med overvann er størst. Her er det plass til mange flere bidrag, så bruk muligheten til å komme med dine innspill! oppfordrer NIVA-forskeren.

Resultatene av undersøkelsen vil bli diskutert med kommunen og benyttes inn i den videre forskningen om overvannshåndtering i by.

Mange har allerede markert områder de har sett at det samler seg vann, det samme kan du gjøre på http://bit.ly/byvann. (Kartillustrasjon: iResponse)

Mer grønt i byen hjelper

Et av tiltakene for å håndtere vannmengdene som samler seg etter kraftig regn er å lage flere grøntområder blant asfalt og gatestein.

- Det trenger ikke nødvendigvis være snakk om store områder før planter og jord er med på å binde opp vannet, så bruk også undersøkelsen til å foreslå om det er noen steder du ferdes som har potensiale til å få inn mer grønt, avslutter Barkved.

I undersøkelsen har du også mulighet til å komme med andre ideer du måtte ha til hvordan vi i Oslo kan håndtere overvannet i byen på en bedre måte.

>> Les også: 13,7 millioner til NIVA-ledet BYFORSK-prosjekt

 

Ansvarlig for studien/kontaktperson: Line Barkved

For mer informasjon om forskningsprosjektet iResponse, se http://iresponse-rri.com/.

Sist oppdatert 11.10.2017