Mindre gamle miljøgifter i fisk fra verdenshavene

Fisk fra alle verdenshav inneholder miljøgifter. Den gode nyheten er at konsentrasjonene minker, også i Norge.

En fersk internasjonal studie fra Scripps Institution of Oceanography, San Diego, har analysert og evaluert 2662 målinger av miljøgifter fra 1969-2012. Forskerne studerte både «gamle» miljøgifter, som DDT og kvikksølv, og også nyere industrikjemikalier som flammehemmere.

Stoffer som polyklorerte bifenyler (PCB), kvikksølv, polybromerte difenyletere (PBDE) og plantevernmidlene klordaner og DDT har minsket med 15-30 % per tiår i fisk fra verdenshavene. Trendanalysene viste minkende konsentrasjon av stoffene i de aller fleste områdene, men også økning i noen regioner.

PCBlast from the past

Polyklorerte bifenyler eller PCB er en gruppe industrikjemikalier som ble utviklet på 1920-tallet.

- Regulering av PCB begynte på 70-tallet og dette ser vi nå effekten av, med minkende konsentrasjoner over tid i fisk fra både Atlanterhavet, Stillehavet og Middelhavet, sier Pernilla Carlsson, forsker i NIVA.

Tall fra Miljøstatus, et samarbeid mellom flere offentlige etater og redigert av Miljødirektoratet, viser at den totale mengden PCB som fortsatt var i bruk i 1980 ble anslått til drøyt 1300 tonn. Ved utgangen av 2013 ble det beregnet at det fortsatt var igjen ca. 112 tonn PCB i produkter og bygninger. Det vil si at over 90 prosent av den opprinnelige mengden nå er tatt ut av bruk. 

Les mer: Miljøgiften som forsvant

Nyere miljøgifter, som bromerte flammehemmere (PBDE), havnet på listen til Stockholmskonvensjonen først i 2009. Studien viser at PBDE, i motsetning til PCB ikke viser nedgang i konsentrasjon i fisk fra havene i undersøkelsen. Atlanterhavet (inklusive Østersjøen) og det vestlige Stillehavet er de områdene med desidert flest målinger av miljøgifter i fisk i denne studien. Arktis ble ikke analysert grunnet lite data fra området. Samtidig er miljødata fra nordområdene etterspurt i internasjonale politiske prosesser om miljøgifter.

Les også: Urbane problemer for gråmåkene

Over 30 år med data

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har analysert miljøgifter i fisk siden tidlig 1980-tall. I 2014 omfattet overvåkingen miljøgifter i blant annet blåskjell, torsk og sjøvann langs norskekysten fra Oslofjord-Hvaler området i sørøst til Varangerfjorden i nordøst. Overvåkingen viser de samme trendene som i den internasjonale studien, eksempelvis avtagende PCB-nivåer i torskelever fra Varangerfjorden, Tromsø og Lofoten.

figur_trend_varangerfjorden.jpg
Figur: Median PCB (som sum av 7 forbindelser) konsentrasjoner (µg/kg våtvekt) i torskelever fra Varangerfjorden 1994-2014. De horisontale linjer indikerer Miljødirektoratets nedre grenser til klasse II (grønn, nest beste klasse) og III (gul). (Kilde: Basert på tall presentert i Green m.fl. 2015)

Les mer: Håkjerringa inneholder mer miljøgift enn isbjørnen

Når det gjelder torskens muskel (filet), så viser undersøkelsene at konsentrasjonene generelt er lave i norsk torsk, selv om de ikke viser noen minkende trender over de siste 25 årene.

Merk at Mattilsynet advarer mot å spise lever av selvfanget fisk tatt i skjærgården.

torsk.jpg
(Foto: NIVA)

Les mer hos NIVA: Miljøgiftstatus langs norskekysten

Regulering virker

Som i den internasjonale undersøkelsen viser altså NIVAs forskning at det hovedsakelig er nedadgående trender for forekomst av miljøgiftene i undersøkelsen.

Les også: Nytt verktøy kan simulere og forutsi forurensning

Mye av forklaringen til minskende konsentrasjoner er regulering og lovverk.

- Mens nye, uregulerte stoffer ofte øker i konsentrasjon i naturen grunnet blant annet ny og konstant tilførsel av dem, så er det i dag få kjente kilder til utslipp av for eksempel PCB - utover diffus påvirkning fra gamle kilder og utslipp, oppsummerer Anders Ruus, forsker i NIVA.

- Resultatene og trendene viser at reguleringen og forbudene som ble innført for snart 40 år siden har hatt ønsket effekt.

Referanser:

Bonito m.fl (2016): Evaluation of the global impacts of mitigation on persistent, bioaccumulative and toxic pollutants in marine fish i PeerJ journal.

Green m.fl (2015): Contaminants in coastal waters of Norway 2014, NIVA-rapport 6917.

Green N.W. & Knutzen J. (2003): Organohalogens and metals in marine fish and mussels and some relationships to biological variables at reference localities in Norway. Mar Pollut Bull , 46, 362-374.

Carlsson P., m.fl. (2011): Environmental pollutants in the Swedish marine ecosystem, with special emphasis on polybrominated diphenyl ethers (PBDE). Chemosphere , 82, 1286-1292.

Julshamn K., m.fl. (2004): Norwegian monitoring programme on the inorganic and organic contaminants in fish caught in the Barents Sea, Norwegian Sea and North Sea, 1994-2001 i Food Additives & Contaminants 21, 365-376.

Sist oppdatert 09.05.2016