PFC høyest i torsk i indre Oslofjord

- Nivåene av perfluoralkyl stoffer (PFC) er høyere i torsk i indre Oslofjord enn ved ni andre lokaliteter langs norskekysten, sier forsker Merete Schøyen i NIVA.

Merete Schøyen og Alfhild Kringstad har undersøkt perfluoralkyl stoffer (PFC) i torsk fra indre Oslofjord. Forskerne har oppdaget at det ikke er tilstrekkelig med kun leverprøver for å overvåke miljøgifter i fisken. Lever er velegnet for å overvåke miljøgiften perfluoroktylsulfonat (PFOS), mens blod kan være mer egnet for å overvåke perfluoroktylsulfonamid (PFOSA) i fisk.

NIVA har undersøkt forekomsten av perfluoralkyl stoffer (PFC) i torskelever årlig siden 2005 gjennom Coordinated Environmental Monitoring Programme (CEMP) på oppdrag for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Miljøgiften PFOS er det av de såkalte PFC-stoffene som det er høyest konsentrasjon av i torskelever. I 2009 var mediankonsentrasjonen av PFOS høyest i indre Oslofjord og lavest i indre Sørfjorden i Hardanger. Konsentrasjonen ved Færder var også høy.

Første prøvetaking av blod og lever

På grunn av PFC-forbindelsenes egenskaper for å binde seg til proteiner i blodet ønsket Klif at NIVA skulle finne ut om lever eller blod var best egnet for å overvåke nivået av PFC i fisk. Høsten 2009 ble det for første gang tatt blodprøver av de samme 25 fiskene i CEMP-programmet som analyseres for PFC-forbindelser i lever for å kunne sammenlikne nivåer med blod. NIVAs lab utviklet metoden for å analysere 11 ulike PFC-forbindelser i blod, hvor syv av disse også ble analysert i lever. PFOS og PFOSA ble funnet i både blod og lever, mens perfluornonansyre (PFNA) i tillegg ble funnet i blod.

Forskningsresultatene viser at det er få målbare PFC-forbindelser i fisk:

  • PFOS dominerte i torskelever og medianverdi for PFOS og PFOSA var henholdsvis 48 og 42 ng/g våtvekt. Nivåene i indre Oslofjord var betydelig høyere enn det som er målt ved de ni andre lokalitetene langs norskekysten. PFOS i torskelever var noe høyere enn i blod. Dette viser at lever er velegnet for å overvåke PFOS i fisk.
  • PFOSA-nivået på 216 ng/ml våtvekt i torskeblod var omtrent fem ganger høyere enn i lever. Det var betydelig høyere nivå av PFOSA enn PFOS i blod. Dette viser at blod er mer egnet enn lever for å overvåke PFOSA i fisk.
  • PFNA-nivået i torskeblod var betydelig lavere enn PFOS.

Forskningsresultatene fra NIVA vil bli rapportert internasjonalt av Klif for videre vurdering til Oslo-Pariskonvensjonen (OSPAR) og Det internasjonale havforskningsbyrået (ICES).

NIVA leverer en nasjonal overvåkingsrapport for CEMP-programmet for 2010-nivåene av PFC i torskelever 1. desember. Klif ønsker at overvåking av PFC i torsk langs norskekysten skal fortsette.

Kontakt:

Forsker Merete Schøyen

Forsker Norman W. Green

Relaterte dokumenter:

Perfluoroalkyl compounds (PFCs) in cod blood and liver from the Inner Oslofjord (2009). NIVA-note 45/11

Hazardous substances in fjords and costal waters - 2009. Klif-rapport TA 2716/2010. NIVA-rapport L. nr. 6048-2010

PFC funnet i torsk i indre Oslofjord -  nyhetsmelding fra Klif (22.09.2011)

Sist oppdatert 22.09.2011