Snøen som falt i år

Hvor ble det av snøen som la seg i hovedstaden? NCC og NIVA har snart svaret!

Håndtering av snø i urbane områder er krevende. Bortkjøring av snø i urbane områder gir støyplager, økt luftforurensning og utslipp av klimagasser. I tillegg er det vanskelig å finne egnede snødeponier, da store arealer, lett adkomst og skjermet beliggenhet er nødvendig.

I dag er det ulik praksis for håndtering av snø i Norge, og i kommunene håndteres snø på mange forskjellige måter. I Oslo har man tidligere benyttet et deponi på Åsland, men grunnet uheldige effekter i resipientene, lang transportvei og estetiske forhold ble anlegget nedlagt. Det er Fylkesmannen som treffer den endelige avgjørelsen om og hvor snø kan dumpes.

NCCs snøsmelteanlegg

NCC Construction AS har – for å svare på denne utfordringen - utviklet et snøsmelteanlegg som mottar, smelter og renser snø fra urbane områder i Oslo. Metoden er patentert. Gjennom en avtale med Oslo kommune skal NCC motta all snø som kjøres bort fra gater og veier i Oslo åtte år fremover.

Anlegget har vært operativt siden januar 2012, og under vintersesongen er det plassert ut ved Akershusstranden. Snøen fraktes til NCCs snøsmelteanlegg, hvor den renses og smeltes. Det rensede smeltevannet vil bli ført ut i Oslofjorden. Utslippstillatelsen er foreløpig gyldig i fire år.

Det var sjefingeniør Terje Myrhaug i NCC Construction som hadde ideen til snøsmelteanlegget og som har vært ansvarlig for utviklingsprosessen.

- Vi har lykkes med å utvikle en løsning som vil fjerne behovet for snødeponier i Oslo. I tillegg gir løsningen positive miljøeffekter, sier Myrhaug til NCCs hjemmesider.

snoesmelteanlegg_ncc.jpg
NCC har utviklet et snøsmelteanlegg som løser deponiproblemene for kystbyer på en effektiv og miljøvennlig måte (Foto: NCC).

For å øke kunnskap om renseprosesser og miljøpåvirkning fra anlegget, har NCC mottatt støtte fra Norges Forskningsråds BIA-program (Brukerstyrt innovasjonsarena). Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er blant NCCs samarbeidspartnere i BIA-prosjektet.

- NIVA vil bistå med å overvåke mulige effekter anlegget kan ha på Oslofjorden, samt forbedre data for massebalansen - hvor mye som går inn og ut av anlegget - av metaller og organiske miljøgifter, forteller Sissel B. Ranneklev, prosjektleder i NIVA.

- Det har vært utplassert passive prøvetakere for metaller og organiske miljøgifter, blåskjell, og sedimentfeller i fjordområdet rundt lekteren, som gir oss en pekepinn over bakgrunnskonsentrasjonene før anlegget settes i drift.

feltarbeid_snoelekter_2_hbo.jpg
Passive prøvetakere for metaller og organiske miljøgifter, blåskjell, og sedimentfeller i fjordområdet rundt lekteren hentes opp. (Foto: Harald B. Borchgrevink)

I løpet av de fire årene vil det utføres utbedringer og tiltak for å optimalisere effekten til anlegget. Den første driftssesongen var preget av lite snø, da omtrent 28 000 m3 ble håndtert i anlegget. Den andre sesongen (2012/2013) ble hele 102 800 m3 snø smeltet. I tabellen under vises en oversikt over aktiviteter, volum snø som ble behandlet og mengder ulike materialer som ble fjernet fra snøen.

statistikk_sesonger_snoelekter.jpg

Snø og miljøgifter

I et slikt anlegg er det en rekke faktorer å ta hensyn til. Snøen inneholder ulike stoffer, fine partikler som prosesseres til slam – samt annet blandet avfall. Videre vil snøen som behandles gjennom sesongen være uensartet; i korte perioder med mye snøfall vil snøen være relativt ren, mens snø som har ligget over en lengre periode vil akkumulere forurensninger av ulike slag. I snø er det særlig forhøyede konsentrasjoner av salt, metaller og PAH-forbindelser man har hatt fokus på.

feltarbeid_snoelekter_3_hbo.jpg
Feltarbeid ved Akershus festning. (Foto: Harald B. Borchgrevink)

Tidligere undersøkelser foretatt av NIVA har vist at urban snø har forhøyede konsentrasjoner av bl.a. metaller, salt og organiske miljøgifter. Avrenning fra snødeponier kan videre gi alvorlige miljøeffekter i sårbare resipienter.

ranneklev_laboratoriet_hbo.jpg sedimentproeve_hbo.jpg

Prosjektleder Sissel B. Ranneklev gjør prøvetakerne klare for transport til NIVAs laboratorium. (Foto: Harald B. Borchgrevink)

Sedimentprøve fra Oslofjorden. (Foto: Harald B. Borchgrevink)

Overvåkning og bistand

Under snøperioden som nylig har vært installerte NIVA passive prøvetakere, høyvolums prøvetakere, elektroder for kontinuerlig måling av ulike vannkvalitetsparametre og autosamplere for uttak av periodevise stikkprøver i anlegget. Dette kommer i tillegg til de tradisjonelle vann- og snøprøvene som tas av NCC.

Data fra NIVA vil kunne benyttes til å få et bedre miljøgiftregnskap av både den frie fraksjonen og de stoffende som er partikkelbundne. Imidlertid er ikke arbeidet helt i mål enda.

- Vi håper på et snøfall til i år, slik at vi får tatt ut prøver fra en lengre periode i fjorden mens anlegget er i drift, avslutter Ranneklev.

ncc.jpg forskningsraadet_bia.jpg niva_logo.jpg

Referanser

Bækken, T., Pettersen, E., 2009. Avrenning fra snødeponiet ved Åsland. Overvåkning av forurensninger tilført renseanlegg, bekker og drikkevannsbrønner i 2009. NIVA. Rapport 1. nr OR-5896. 37 s.

Bækken, T., 2007. Avrenning fra snødeponi ved Åsland. Forurensninger tilført bekk og drikkevannsbrønner våren og sommeren 2006. NIVA. Rapport 1. nr OR-5371. 19 s.

Ranneklev, S., Tjomsland, T., Kempa, M., 2013. Dumping av trafikkforurenset snø fra Drammen sentrum ved Holmennokken. Konsekvenser for vann- og sedimentkvalitet i Drammenselva og Drammensfjorden. NIVA. Rapport 1. nr OR-6481. 36 s.

Sist oppdatert 24.03.2015