Statusrapport for europeiske vannforekomster i havn

- Over halvparten av alle vannforekomster i EU-land trenger tiltak for å nå vanndirektivets mål om god tilstand. Årsakene er primært landbruksforurensning og fysiske inngrep, sier NIVAs prosjektleder Anne Lyche Solheim.

Rapporten, som er utarbeidet av EEAs Topic Centre for Inland, Coastal and Marine Waters (ETC-ICM) med NIVA som hovedansvarlig, er basert på analyse av data om økologisk og kjemisk tilstand og belastninger for Europas elver, innsjøer, grunnvann og kystvann.

Anne Lyche Solheim har vært prosjektleder og førsteforfatter, mens Kari Austnes har utført dataanalysen og utarbeidet de fleste figurene i rapporten. Arbeidet har foregått i tett samarbeid med oppdragsgiveren, det europeiske miljøbyrået EEA og med andre samarbeidspartnere fra Institute for Water i Slovenia mht. kystvann og Czech Hydrometeorological institute mht. kjemisk tilstand.

Resultatene er en viktig del av grunnlaget for EEAs rapport om European Waters - Assessment of Status and Pressures, som er forankret i vanndirektivets artikkel 18 og er koblet til EU-kommisjonens Blueprint to Safeguard Europe’s Water Resources. Både EEA-rapporten og Blueprint-rapporten ble publisert og lagt fram for EU-parlamentet 14. november i år og omfatter også problematikk knyttet til flom og tørke, samt tilpasningstiltak. Arbeidet med ETC-rapporten har tatt mer enn to år og har vært svært krevende, understreker Anne, men nå er vi faktisk i mål.

Data for 140 000 vannforekomster i alle EU-landene
Alle de 27 EU-landene har rapportert data om totalt 127 000 vannforekomster, hvorav 104 000 i elver, 19 000 i innsjøer og 4000 i kystvann/brakkvann. I tillegg er 13 000 grunnvannsforekomster rapportert.

Arbeidet er en integrert del av EU-landenes forpliktelser i hht. vanndirektivet med å utarbeide forvaltningsplaner for vannregionene og er forankret i direktivets artikkel 13. Økologisk tilstand er rapportert for 80 % av disse, mens kjemisk tilstand kun er rapportert for ca. halvparten.
 

oekotilstand_kategori.jpg
Samlet oversikt over økologisk tilstand i EU for hver vannkategori. Tallene i parentes angir antall klassifiserte vannforekomster.

Datagrunnlaget for fastsetting av tilstand er av varierende kvalitet med overvåkingsdata om biologiske kvalitetselementer og/eller abiotiske støtte-parametre for bare ca. 20 % av vannforekomstene i elver og innsjøer og ca. 30 % for kystvann og brakkvann. Det store flertallet av vannforekomstene er derfor klassifisert ved såkalte «ekspertvurderinger» - dvs. ikke ved målte verdier.

Likevel mener forfatterne at rapporten gir et noenlunde realistisk bilde av dagens miljøsituasjon i europeisk overflatevann og grunnvann.

EØS-landene Island og Norge er ikke med i rapporten da de har andre tidsfrister for arbeidet med forvaltningsplanene, men vil komme med neste gang slike planer skal rapporteres for hele EU i 2018.

oekotilstand_kart.jpg
Kartet viser andel av klassifiserte vannforekomster som er i moderat eller dårligere økologisk tilstand i forskjellige vannregioner. Venstre panel viser tilstanden for elver og innsjøer, mens høyre panel viser tilstanden for kystvann og brakkvann.

Over halvparten av vannforekomstene krever tiltak for å nå målet om god tilstand
-Som kjent krever vanndirektivet at alle vannforekomster skal ha «god økologisk og kjemisk tilstand» innen 2015. Vår konklusjon er at mer enn halvparten av vannforekomstene ikke hadde god tilstand i 2009, sier Solheim. For disse vil det kreves tiltak i nedbørfeltet og/eller restaureringstiltak i vannforekomsten.

Situasjonen er jevnt over bedre i innsjøer og kystvann enn i elver og brakkvann (estuarier) (se figur nedenfor). De viktigste årsakene til dårlig tilstand synes å være diffus avrenning fra landbruksområder og fysiske inngrep (f.eks. endringer i vannføringsregime og vannstand, kanalisering, demninger eller kulverter), men nesten 25 % av forekomstene er også preget av punktutslipp fra industri eller kommunale utslipp.

Sist oppdatert 23.11.2012