Sterkere cocktail av plantevernmidler

Vekstsesongen i landbruket er i gang, og med det også bruken av plantevernmidler. Flere midler har større effekt på miljøet når de forekommer sammen i komplekse blandinger enn når de forekommer enkeltvis. Ny forskning viser at effekten av blandinger ofte kan anslås ut fra kjente effekter av enkeltstoffene.

Mattilsynets vurdering av plantevernmidler som søkes godkjent har hovedsakelig vært basert på vurdering av enkeltstoffer. Kunnskap om eventuelle samvirkeeffekter av plantevernmidler som havner i vann og bekker, er svært begrenset.

Innledende undersøkelser av denne såkalte «cocktaileffekten» i norske bekker og elver ble utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i samarbeid med Bioforsk, og ble presentert i en rapport allerede i 2013. Forskerne så imidlertid et behov for oppfølgende arbeider innen risikovurdering av blandinger, da dette i liten grad har vært benyttet i klassisk miljørisikovurdering. Et slikt oppfølgingsprosjekt er nylig avsluttet, hvor kunnskapshull ble tettet og usikkerheten i risikovurderingen ble redusert.

Les omtalen av forrige rapport: Cocktail av plantevernmidler gir økt miljørisiko

Mer data, bedre bilde

- Selve metoden for risikovurdering var den samme i dette oppfølgingsprosjektet, men vi har i denne runden brukt et større datagrunnlag og gjort laboratoriestudier med miljørelevante blandinger for å redusere usikkerheten og dermed få et riktigere bilde av risikoen, forteller Karina Petersen, forsker i NIVA.

- For å gjøre en risikovurdering trenger vi informasjon eller data om biologiske skader eller effekter på alger, krepsdyr og fisk. Dersom noen av disse mangler legger man på en usikkerhetsfaktor ved beregning av miljørisiko. Jo flere datamangler - jo høyere usikkerhetsfaktor. Da vi fikk tettet disse "hullene" reduserte vi usikkerhetsfaktoren for 12 av 32 stoffer og forbedret dermed våre vurderinger av miljørisiko betraktelig.

alger_krepsdyr_andemat.jpg
Algen C. reinhardtii, krepsdyret D. magna og vannplanten L. minor er brukt for å teste samvirkeeffekter av plantevernmidler.

 

16 prøver med mulig risiko

Der det i forrige runde ble tatt 56 prøver fra seks ulike områder i vekstsesongen – og identifisert en mulig risiko for effekter på miljøet i åtte av disse prøvene – ble det i denne runden tatt 59 prøver fra de samme seks stedene.

Ved bruk av forbedrede modeller kunne forskerne nå knytte hele 16 av disse prøvene fordelt på tre prøvesteder til en mulig risiko for miljøet.

Sammen er de sterke

Forskere har tidligere avdekket at noen av de stoffene som brukes i landbruket øker giftigheten av hverandre, og dermed har større effekt enn det som kan forventes utfra enkeltstoffenes giftighet.  Dette ble ikke påvist i laboratoriestudier gjennomført ved NIVA, men det gjenstår å se om andre kombinasjoner av plantevernmidler som er avdekket i programmet for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) kan gi opphav til slike synergieffekter.

- Siden sammensetningen og konsentrasjonene av plantevernmidler varierer over tid, og ny informasjon om mulige kombinasjonseffekter stadig dukker opp, er dette et område vi ønsker å se nærmere på, sier prosjektleder Knut Erik Tollefsen ved NIVA.

- Virkningene av ulike plantevernmidler er ikke alltid like veldokumentert i organismer som normalt ikke påvirkes av disse stoffene. Dersom man kjenner virkningsmekanismene er det imidlertid mulig å kunne forutsi eller anta hvordan stoffene vil virke sammen.

Videreføres i 2015

Studien fra 2014, som ble gjennomført av NIVA i samarbeid med Bioforsk og Faust & Backhaus Consulting ved hjelp av finansiering fra Landbruks- og Matdepartementets Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler, indikerer at miljørisikomodellene som brukes gir en fornuftig tilnærming. Prosjektet videreføres i 2015 for å undersøke om de kan benyttes til å vurdere risiko av reelle vannprøver fra de samme landbruksområdene som har vært vurdert tidligere.

- Konsentrasjonene og sammensetningene av plantevernmidler varierer fra år til år, fra prøve til prøve og mellom ulike steder, så en årlig vurdering av potensiell miljørisiko vil være fornuftig, konkluderer Karina Petersen.

 

>> Les hele rapporten: Karina Petersen (NIVA), Marianne Stenrød (Bioforsk), Sven Roar Odenmarck (Bioforsk), Lene Fredriksen (NIVA), Tania Gomes (NIVA), Thomas Backhaus (Faust & Backhaus consulting), Knut Erik Tollefsen (NIVA) (2015): Exposure and toxicity of mixtures of plant protection products (PPPs) in the environment under Norwegian conditions. Evaluation of a cumulative environmental risk assessment of PPPs. Rapport: Mattilsynet 2015.

Sist oppdatert 17.09.2015