Størrelse er ikke alt

Hvor godt utstyrt ålegraset er, er likegyldig for hundretusenvis av små dyr.

I løpet av de siste par tiårene har det vært økt fokus på kystnære marine naturtyper og deres økologiske funksjon, ikke minst de grunne naturtypene som ligger utsatt til for menneskelig påvirkning. Ålegrasenger, som lenge har vært kjent som et viktig leveområde både for fisk og et stort mangfold av påvekstorganismer og bevegelige dyr, er en av de mest sårbare og utsatte marine naturtypene, både for fysiske, kjemiske og biologiske forstyrrelser. Det er gjentatte ganger ytret ønsker om å styrke kunnskapen omkring ålegras, både som naturtype og som kvalitetselement i EUs vanndirektiv.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har en undersøkelse fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet (HI) tatt sikte på å styrke kunnskapen om ålegrasengers egenskaper – og hvordan utvalgte egenskaper som høyde og tetthet påvirker engenes økologiske funksjon.

aalegras_bilder.jpg
Foto: Fra rapporten

Kort er godt

En antagelse, som også er foreslått av faggruppen i Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold, er at størrelsen på ålegresset har betydning. Denne antagelsen kan imidlertid forskerne bak den nylige studien langt på vei avkrefte.

- Det er klart at en stor eng vil være viktigere enn en liten flekk, men innenfor et begrenset areal kan det være vel så mange dyr i kortvokst og glissent ålegras som i en eng bestående av store og tette planter, sier Hartvig Christie, forsker i NIVA og leder av undersøkelsen.

I juni 2014 ble 27 ålegrasenger i Aust-Agder undersøkt, med Havforskningsinstituttets stasjon i Flødevigen ved Arendal som base. En konklusjon av undersøkelsene er altså at ålegraset er lite forutsigbart med hensyn til størrelse og tetthet - og også hvor mye dyr de kan huse.

aalegress_lokaliteter.jpg
Kart over undersøkelsesområdet, fra Valøyene i sør til Hovekilen i nord (Figur: Fra rapporten)

Glissent gras er også grønt

Naturforvaltning langs norskekysten kommer stadig i konflikt med aktiviteter og utbygginger som vil gå ut over ålegrasenger. Det har derfor vært stilt spørsmål ved om noen ålegrasenger er viktigere enn andre slik at man kan ta vare på de viktigste.

Både denne undersøkelsen og liknende undersøkelser utført for over 10 år siden viser at det er vanskelig å forutse hvor stor økologisk betydning en eng har ut fra voksested og størrelse på plantene.

- Det er underlig at det er så vanskelig å forklare sammenhengen mellom størrelse og økologisk betydning, påpeker Christie, og refererer til at det på en kvadratmeter kortvokst ålegras ble funnet over 290 000 små dyr, mens andre store og små enger varierte mellom 15 000 og 130 000.

Små dyr gir mye fisk

Forskerne brukte både garnfiske og vitenskapelig dykking i undersøkelsene.

- Dette er jo fenomenale tall, og alle disse dyrene tiltrekker seg mye småfisk, sier Christie.

- Bare i et garn fikk vi godt over hundre fisk, fordelt på over ti fiskesorter og med total vekt på over 10 kilo.

Ta vare på engene

Disse tallene understreker de store variasjonene i ålegrasengene. Resultatene viser at samtlige ålegrasenger har en viktig økologisk funksjon, men at sammensetning og tetthet av dyr ikke varierer merkbart med ålegrasengenes egenskaper.

Christie kan i tillegg opplyse at ålegrasengene huser helt spesielle arter som knapt finnes andre steder.

- Det er derfor viktig å bevare både glisne og tette enger for å ivareta biomangfoldet, forekomster av smådyr og næringsområder for fisk, konkluderer Hartvig Christie.

tabell_aalegras.jpg

 

>> Les hele rapporten

Sist oppdatert 26.03.2015