Ti raske om sukkertare

Sukkertaren gir leveområde og næring til blant annet fisk, snegl og krepsdyr. Den kan også brukes til biodrivstoffproduksjon, som menneskemat eller i dyre- og fiskefor. Samtidig ser forskerne at den naturlige forekomsten av sukkertare er redusert med flere titalls millioner tonn. Hva skjer langs kysten, og hvorfor forsvinner den? NIVA-forsker Hartvig Christie svarer.

Flere av NIVAs forskere er ledende eksperter på tareskog, som er en av de viktigste marine naturtypene.

I mars inviterte NIVA-forsker Hartvig Christie til en workshop om sukkertare, hvor representanter fra flere forskningsmiljøer og forvaltning var til stede. Målet var å utveksle ny kunnskap om taren, og Christie mener at forskere nå er i ferd med å nærme seg en forståelse for hva som må til for at sukkertaren skal trives, samt hva den trues av.

Ti spørsmål og svar om sukkertare, med forsker Hartvig Christie

1. Hva er sukkertare og hvor finnes den?

- Sukkertare er en brunalge som lever i flere år. Den har en ganske liten stilk og et stort blad som kan bli to til tre meter langt. Den finnes langs hele Norskekysten, fra inne i fjordene og litt ut i skjærgården, og ikke på de mest værharde områdene.

2. Hvilken funksjon har sukkertaren i det marine økosystemet?
- Den har to viktige funksjoner. Den er primærprodusent og utgjør leveområde for dyr. Gjennom primærproduksjonen produserer den plantemateriale som går inn i kystens næringskjeder. De tette og tredimensjonale tareskogene er leveområde for et rikt og mangfoldig dyreliv. Fisk og skalldyr får både skjul og næring.

(Saken fortsetter under bildet)

hartvig_sukkertare.jpg
Enslig sukkertare: Hartvig Christie (bildet) forklarer at sukkertaren er sterkt redusert mange steder langs kysten.
Foto: NIVA.


3. Hva skjer med livet i havet hvis sukkertaren forsvinner?
-Det fører til at kysten tilføres mindre næring, og dyrelivet som er avhengig av taren blir redusert i både mengde og mangfold. Snegl og krepsdyr er eksempler på dyr som er tallrike i sukkertareskog.

4. Hva må til for at sukkertaren skal trives?
- Vi ser at sukkertare må ha fast underlag å feste seg til, og lys til å drive fotosyntese. Den liker ikke uttørring og sliter når det blir varmere enn 20 grader. Den er derfor vanlig på fjell og steinbunn fra lavvann og ned til 20-25 meters dyp.

5. Er sukkertaren truet? Hvor stort er tapet?
- Sukkertarens forekomst er mange steder sterkt redusert. Foreløpige beregninger anslår at så mye som to tredjedeler av sukkertareskogene er borte. Det betyr flere tusen kvadratkilometer eller titalls millioner tonn. Dette er anslag, fordi observasjonsgrunnlaget ikke er godt nok til å gjøre mer presise beregninger. Samtidig er det vanskelig å si at sukkertaren er truet, fordi den finnes fortsatt langs hele kysten og har evne til å ta seg opp hvis forholdene ligger til rette for det.

6. Hva er årsaker til tap av sukkertare?
-På Sør- og Vestlandet blir sukkertare overgrodd og utkonkurrert av påvekstalger eller fastsittende dyr som hindrer lystilgang og svekker bladet. I Nord-Norge og også i fjorder lenger sør er sukkertaren helt borte på grunn av kråkebollebeiting, noe som berører store arealer.

7. Hvem holder et øye med sukkertaren, og hvordan gjør de det?
- Klif finansierer årlig sukkertareovervåking på Sør- og Sør-Vestlandet, og denne samarbeider Havforskningsinstituttet og NIVA om. Vi registrerer tilstanden med dykk og nedsenkbart kamera, fra 30 meters dyp og opp til overflaten på utvalgte steder. Det finnes også andre mer sporadiske undersøkelser som registrerer sukkertare.

8. Hva er siste nytt fra forskning på sukkertare?
- Det er nå påvist hvordan påvekst på sukkertarens blad bidrar til å redusere lystilgang og hvordan dette virker sammen med øvrige lysforhold og temperaturforhold til å redusere sukkertareforekomster utover sommeren og høsten. Sukkertaredøden kan ikke tilskrives en enkeltfaktor. Ulike undersøkelser ser ut til å påvise ulike tilstander knyttet til sesongmessige svingninger, og data viser at sukkertaren klarer seg bedre utover i skjærgården enn innover i mer smult farvann.

9. Er det uoverensstemmelser i resultatene?
- Rapporter fra sukkertareobservasjoner viser i noen tilfeller ulikheter i tilstand. Dette skyldes at observasjonene utføres på forskjellige steder, i ulike år, eller ved varierende årstider. Siden forekomst kan endres med sesong, år og sted på kysten har dette sin naturlige forklaring, og man må kjenne til de naturlige og ofte relativt raske svingninger i sukkertarens forekomst for å tolke resultatene.

10. Hva er de største og viktigste kunnskapshullene om sukkertare?
- To viktige kunnskapshull er 1) hvorfor sukkertaren blir så sterkt overgrodd av påvekstalger enkelte steder og 2) at vi mangler observasjonsgrunnlag for forekomst og tilstand for sukkertare fra og med Midt-Norge og nordover. For å lære mer fortsetter vi sukkertareovervåkingen, men samtidig kan det være behov for dedikerte prosjekter som ser nærmere på akkurat disse kunnskapshullene.

Relaterte rapporter og publikasjoner

Tittel Forfattere Publ. år
> Large-scale shift from sugar kelp (Saccharina latissima) to ephemeral algae along the south and west coast of Norway
----------------------------------
Moy, F.E.; Christie, H.C. 16.02.2012
> Videreutvikling av indikator for sukkertare i Norsk naturindeks – modellering av referansetilstand for arealutbredelse
----------------------------------
Gundersen, H., Bekkby, T., Christie, H., Frithjof E. Moy (Havforsknings- instituttet), Tveiten, L. 30.11.2012
> Miljøovervåking av sukkertare langs norskekysten. Sukkertare- overvåkingsprogrammet. Års-
rapport for 2011.

----------------------------------
H.C. Trannum 1, K.M. Norderhaug 1, L. Naustvoll 2, B. Bjerkeng 1, J.K. Gitmark 1, , F. Moy 2, 1) NIVA, 2) HI 09.05.2012
> Developing spatial models of sugar kelp (Saccharina latissima) potential distribution under natural conditions and areas of its disappearance in Skagerrak
----------------------------------
Bekkby, T., Moy, F.E. 20.12.2011
> Utredning om CO2-opptak i marine naturtyper
----------------------------------
Gundersen, H., Christie, H., de Wit, H., Norderhaug, K., Bekkby, T., Walday, M. 31.01.2011
> Sluttrapport fra Sukkertareprosjektet 2005-2008. Moy, F., Christie, H., Stten, H., Stålnacke, P., Aksnes, D., Alve, E., Aure, J., Bekkby, T., Fredriksen, S., Gitmark, J, Hackett, B, Magnusson, J, Pengerud, A, Sjøtun, K, Sørensen, K, Tveiten, L, Øygarden, L, Åsen, PA 23.02.2009