Finner dopsvar i europas kloakk

Det som kommer inn må ut, samme om det spises eller sniffes. Et NIVA-ledet forskningsprosjekt avslører for første gang dopbruken i 19 europeiske storbyer.

Foran seg har NIVA-forsker Malcolm Reid et sett vannprøver, som er nøklene til å forstå europeisk dopbruk.

Vannet er fra det interkommunale renseanlegget VEAS (avbildet på forsiden), som tar i mot kloakk fra en stor del av Oslo. Det er fra lignende renseanlegg at forskere har tatt vannprøver i 19 europeiske storbyer.

drugmon-8.jpg
NIVA-forsker Malcolm Reid. Foto: Max Lotternes/NIVA

Kloakkens hemmelighet
Det vi spiser, drikker, sniffer, røyker eller injiserer skilles ut med avføring og urin når vi besøker toalettet. Bor du i Oslo havner biffen du hadde til middag, eller kokainet du brukte på fest, opp i de digre kloakkbassengene på anlegg som VEAS.

Når forskerne leter etter spor av dopbruk i kloakken er det som å prøve å finne en oppløst sukkerbit i et olympisk svømmebasseng.

Det er mulig takket være de unike stoffene kroppen skiller ut med urinen ved konsum av narkotika.  Forskerne kaller disse stoffene biomarkører, og som fingeravtrykk er markørene unike for ulike stoffer. Forskerne i prosjektet har funnet biomarkører for kokain, amfetamin, ecstasy, metamfetamin og cannabis.

Informasjon om millioner
Til nå har spørreskjemabaserte studier vært den vanligste måten å måle narkotikaforbruk på. Slike studier er utført blant ulike segmenter av samfunnet, inkludert festdeltakerne, narkomane og i befolkningen forøvrig. Ytterligere informasjon hentes også fra politi og tollvesen, samt sykehusinnleggelser og andre medisinske data.

NIVAs forskningsleder Dr. Kevin Thomas koordinerer prosjektet som undersøker kloakken i 19 europeiske storbyer.

- Hva synes du selv er det mest spennende med prosjektet?
- Jeg synes det er utrolig kraftfullt at vi får en innsikt i dopvanene til millioner av mennesker.  Det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet til påliteligheten av resultatene fra spørreskjemabaserte studier. Vår tilnærming i kloakken i byene gir på den annen side nøyaktige og pålitelige data om den totale mengden av narkotika som brukes i en by. Kombinerer man dette med spørreskjemabaserte studier får man et bedre bilde av situasjonen, sier han.
 

drugmon-1.jpg
Fastfase-ekstraksjon av kloakkvannprøver. Spor av narkotika samles og konsentreres i de sprøytelignende gjenstandene i toppen av bildet.  Foto: Max Lotternes/NIVA

Direkte sammenlignbare data
Når 11 forskjellige forskningsinstitusjoner skal samarbeide er det viktig at de jobber på samme måte. Bare da kan dataene sammenlignes. I prosjektets begynnelse ble derfor kloakkprøver fra Oslo sendt ut til de deltagende forskningsinstitusjonene i Europa, for såkalt interkalibrering.

- Alle analyserte Oslo-vann, på leting etter de aktuelle dop-biomarkørene. Resultatene ble sammenlignet med fasiten vi hadde kommet fram til på NIVA, og etter å ha hjulpet deltagerne med justeringer av metoder kunne vi være sikre på at alle jobbet på samme måte, sier Dr. Thomas.

Dette betyr at dataene fra alle de europeiske byene tåler direkte sammenligning, og et tidligere ukjent helhetsbilde trer fram fra skyggen.

Mus over boblene! Kartet viser metamfetamin i kloakkvann. Milligram per dag per 1000 innbyggere.

Meth-hovedstaden Oslo
Politi, rusforskere og brukere vet at det er mye metamfetamin i Oslo.

Hvor mye ble klart da resultatene fra forskningssamarbeidet var klart – befolkningen i Oslo bruker 30 ganger mer metamfetamin enn man gjør i Stockholm, totalt tredje mest i Europa (rett bak Turku og Helsinki). Denne kunnskapen føyer seg inn i en lang rekke interessante funn fra forskningssamarbeidet.

Dr. Thomas mener resultatene kan fortelle mye om hvor godt samfunnet håndterer illegale stoffer.

- Den nye kunnskapen kan fortelle mye om hvor effektiv narkotikapolitikken er. Vi kan også gjøre hyppige målinger, og med det måle effekten av store tollbeslag eller politiraid.

Studien blir større
Metodene som brukes i studien har i tillegg blitt brukt i flere andre europeiske og amerikanske byer i 2012. I Norge er NIVAs forskere i gang med å undersøke landets største byer.

- Jeg håper at vi får med flere østeuropeiske land i prosjektet i løpet av vinteren. Vår tilnærming kan brukes overalt. Med riktig finansiering har vi potensial til å få de harde faktaene om illegal narkotikabruk over hele verden, konkluderer Dr. Thomas.


 

Sist oppdatert 25.10.2012