Om økte kvikksølvnivåer i torsk fra Indre Oslofjord

Torsdag 4. juni publiserte Mattilsynet en oppfordring om at gravide, ammende og barn under fem år ikke burde spise torsk fra Indre Oslofjord. Bakgrunnen var og er at nye miljøundersøkelser viser at torsken inneholder kvikksølv over anbefalt nivå for disse gruppene. Miljøundersøkelsene er blant annet foretatt av Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

NIVA har fanget torsk i indre Oslofjord hvert år siden 1980-tallet og frem til i dag. Fisken analyseres for en lang rekke stoffer, deriblant kvikksølv. Dataene analyseres rutinemessig for å se etter statistisk signifikante endringer for hele perioden og for siste 10 år. Nå ser vi signifikant økning av kvikksølv i torskefilet både for hele perioden og for siste 10 år (2004-2013). De siste tre årene har konsentrasjonen vært i tilstandsklasse 3 - som går under betegnelsen "Markert forurenset".

Vi har ingen god forklaring på denne økningen. Tilførslene av langtransportert kvikksølv via atmosfæren er avtagende, men likevel ser vi en økning i fisk i mange innsjøer på Østlandet - og altså også i torsk indre Oslofjord.  Mulige forklaringer kan være; klimaendringer, bedrede oksygenforhold, endret biotilgjengelighet av kvikksølv som ligger lagret i sedimentene, endringer i den maten torsken spiser, etc.. Noen, deriblant organisasjonen «Neptune Networks», har ment at det er dypvannsdeponiet i Oslofjorden som er årsaken - mens andre hevder at deponiet ikke kan være kilden. Vi mener en slik «polarisert» årsaksanalyse blir for enkel.

Som figuren under viser er det ikke noe nøyaktig sammenfall i tid og nivået varierer mye fra et år til neste. Oppryddingen av Oslo havn pågikk hovedsakelig i 2006-2008. Enkeltdataene viser betydelige hopp oppover fra 2004 til 2005 og fra 2010 til 2011, og litt mindre hopp nedover fra 2006 til 2007 og fra 2009 til 2010. Det eneste vi kan si er derfor at det er en statistisk signifikant økning for hele perioden fra 2004 til 2013. Det er også vanskelig å tenke seg hvilke mekanismer som skulle kunne forårsake en eventuell sammenheng mellom opprydningen og det økende innholdet som bare observeres for kvikksølv - og ikke for noen av de mange andre miljøgiftene som også var tilstede i disse massene.

hg_in_cod.png
Figur: Fra rapporten.

Da massene ble deponert i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven, ble partikkelkonsentrasjon og strøm i vannet målt kontinuerlig av NGI. Beregninger utført av NIVA med utgangspunkt i disse målingene viste en akkumulert spredning av 375 m3 slam fra deponiområdet til øvrige deler av Bekkelagsbassenget. Spredningen til områder utenfor Bekkelagsbassenget var vesentlig mindre enn dette - estimert til 32 m3. Innholdet av miljøgifter i denne slammengden tilsvarte i størrelsesorden det som tilføres fjorden fra Alna og Akerselva i løpet av et helt år. Disse beregningene ble i sin tid godtatt av Oslo Tingrett som konkluderte at den ulovlige dumpingen ikke hadde medført alvorlige skader på miljøet i indre Oslofjord.

NIVA og leder for overvåkningen blir av Neptune Networks beskyldt for å «legge sin faglige ballast til side og aktivt skjule sannheten». Til dette forutinntatte utsagnet er det å si at NIVA leverer forskning og utredninger på oppdrag av forvaltning, industri og forskningsråd, på lik linje med alle andre institutter i Norge og også internasjonalt.  I oppdragsløsningen er vi svært opptatt av forskningsetiske prinsipper hvor objektivitet og redelighet er viktige elementer. Vi vektlegger å ha et godt vitenskapelig grunnlag for våre konklusjoner basert på anerkjente metoder. Det ligger imidlertid i sakens natur at resultater er belagt med usikkerhet. Økningen av kvikksølv i torskefilet er signifikant, årsaken er usikker. Advarselen fra Mattilsynet ønsker vi velkommen.

Beskyldningene som blir framsatt av Neptune faller på sin egen urimelighet, og nettverket nekter å lytte til saklige argumenter. Det er sørgelig, for økningen av kvikksølv i torskefilet er bekymringsfull og noe vi tar på alvor. Debatten om miljøpåvirkninger er viktig både ut fra et økologisk og samfunnsmessig perspektiv. Den fortjener en saklighet på et nivå langt utover det Neptune Networks presenterer.

>> Les hele rapporten i NIVAs åpne rapportarkiv

Sist oppdatert 19.06.2015