Trusselvurdering for villaks med internasjonal anerkjennelse

Norske forskere har gjennom arbeidet i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning utviklet og tatt i bruk et nytt system i trusselvurderingen for villaks. Trusselvurderingen er nå publisert i det anerkjente tidsskriftet ICES Journal of Marine Science.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) er en bredt sammensatt gruppe forskere som blant annet vurderer og rangerer trusselfaktorer for villaksen i Norge. Denne trusselvurderingen gjøres gjennom et system som kombinerer betydningen de ulike truslene har for reduksjon og tap av bestander med risikoen for at de vil medføre framtidig reduksjon og tap av villaks.

–Det mest verdifulle med systemet er at det kombinerer hvordan de ulike trusselfaktorene virker i dag, med hvordan det kan utvikle seg fram i tid. Derfor gir denne trusselvurderingen avgjørende kunnskap for prioritering av videre forskning og forvaltningstiltak, sier Torbjørn Forseth, leder i VRL og forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

–Klassifiseringssystemet er utviklet på grunnlag av norske forhold, men kan enkelt tilpasses andre land og internasjonale vurderinger, forteller Forseth.

Artikkelen er skrevet av forskere fra NINA, Uni Research Miljø, Havforskningsinstituttet, NIVA, Veterinærinstituttet, UiT/Norges Arktiske Universitet og Universitet i Oslo

>> Les artikkelen The major threats to Atlantic salmon in Norway i ICES Journal of Marine Science

Rangerer menneskelig påvirkning

Klassifiseringen omfatter 16 menneskeskapte påvirkningsfaktorer. I metoden skilles det mellom påvirkninger og bestandstrusler, og mellom stabiliserte og ikke stabiliserte påvirkninger og trusler. En stabilisert påvirkning er en faktor som reduserer produksjonen av villaks, men som ikke truer bestanden, og som har lav sannsynlighet for at situasjonen forverrer seg i framtida.

En ikke-stabilisert bestandstrussel påvirker laksebestander så sterkt at den kan bidra til at disse blir kritisk truet eller går tapt, og at det er høy sannsynlighet for at dette vil forverres dersom det ikke iverksettes tiltak som kontrollerer eller reduserer denne faktoren.

Dette er det todimensjonale klassifiseringssystemet for å vurdere påvirkningsfaktorer og bestandstrusler for norsk villaks. Jo mørkere farge jo mer alvorlig. (Figur: Fra publikasjonen).

-Rømt oppdrettslaks og lakselus er i dag slike ikke-stabiliserte faktorer, mens Gyrodactylus salaris (Gyro), sur nedbør, vannkraftreguleringer og fysiske inngrep er eksempler på det som blir vurdert til å være stabiliserte faktorer, sier Atle Hindar, forsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og medlem av VRL. Han understreker samtidig at det «gamle» miljøproblemet sur nedbør fortsatt krever betydelige ressurser i form av kalkingstiltak, ikke minst i de 20-talls lakseelvene som fortsatt må kalkes.

Dette er de 16 trusselfaktorene som ble vurdert for 2015. Grønt symbol betyr at denne faktorene har vi god kunnskap om, gult symbol angir er på disse områdene trenger vi fortsatt kunnskap og de røde betyr at her vet vi for lite og det er stor usikkerhet. (Figur: Fra publikasjonen).

Bred forskergruppe følger med villaksen

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) er et uavhengig råd som er oppnevnt av Miljødirektoratet. Oppdraget er gjennom årlige rapporter å beskrive bestandsstatus for norsk villaks, vurdere trusler, og gi råd om beskatningsnivå og andre tema som berører villaksen.

VRL har fra 2017 rådsmedlemmer fra NINA, Uni Research Miljø, Havforskningsinstituttet, NIVA, NTNU, Veterinærinstituttet, og Universitet i Oslo. Medlemmene deltar i kraft av sin kompetanse, og representerer ikke institusjonen de arbeider ved.

Se Vitenskapsrådets hjemmesider for mandat, sammensetning og resultater. Her kan du også lese mer om selve klassifiseringssystemet for trusselvurderingen.

Sist oppdatert 03.04.2017