Vanndirektivets betydning for industrien

Innføring av vanndirektivet i Norge stiller nye krav til industrien. Blant annet må ny overvåking på plass, og utslipp og forholdene i resipienten må dokumenteres bedre. Samtidig som kravene til dokumentasjon blir større, øker mulighetene til å vise at miljøtiltak nytter, og at utslippene er under kontroll. 12. februar arrangerte Norsk institutt for vannforskning (NIVA) konferansen «Industrien og Vanndirektivet».

Norge har internasjonale forpliktelser for å nå målene i vanndirektivet. Industrien er en viktig bidragsyter for å oppnå dette. Overvåking er nødvendig for å finne løsninger på dagens og morgendagens miljøutfordringer, og er det viktigste verktøyet vi har for å påvise endringer i naturen over tid. Lange dataserier gjør oss i stand til å skille naturlige endringer og normale variasjoner i naturen fra påvirkning som er skapt av mennesker.

Seminaret, som samlet cirka 100 deltakere, hadde tre hovedtemaer:

• Hvordan klassifiseres økologisk og kjemisk tilstand og hvilke utfordringer gir dette?
• Industriens utfordringer og myndighetenes pålegg
• Hvordan bør industrien designe sine overvåkingsprogrammer?

Samtlige presentasjoner for dagen er tilgjengelig nederst i denne artikkelen.

Økologisk og kjemisk tilstand

Innledningen ble holdt av NIVAs adm. dir. Greta Bentzen, før NIVA-forsker Are Pedersen som første foredragsholder la grunnlaget for temaområdet ved å gjennomgå hvordan vannkvalitet klassifiseres. Det overordnede målet er å oppnå «god økologisk og kjemisk tilstand».

Deretter fortalte Eivind Oug, forsker i NIVA, om forskjellene mellom økologisk og kjemisk klassifisering i industrifjordene. På oppdrag fra Miljødirektoratet har NIVA i en fersk rapport gjennomgått overvåkingsdata fra industrifjorder.

>> Se også nyhetssak hos Miljødirektoratet

Eivind Oug, NIVA. Foto: Harald Borchgrevink
NIVA-forsker Eivind Oug viste at det er lite samsvar mellom økologisk og kjemisk klassifisering (Foto: Harald B. Borchgrevink)

Siste innleder under dette temaet var Karina Petersen, forsker ved seksjon for økotoksikologi, NIVA. Petersen beskrev risikovurdering av den såkalte cocktaileffekten, eksemplifisert ved bruken av plantevernmidler. Plantevernmidler risikovurderes vanligvis enkeltvis, men kombinasjonen av dem kan imidlertid gi uante og uønskede effekter. Forskere ved NIVA og Bioforsk har i et nylig prosjekt finansiert av Mattilsynet avdekket at blandinger av plantevernmidler i Norge kan representere en risiko for akvatiske organismer.

>> Les hele rapporten

Industriens utfordringer

Stein Lier-Hansen, adm. direktør i Norsk Industri, ga i sitt innlegg uttrykk for industriens muligheter og utfordringer ved innføring av vanndirektivet i Norge. Han påpekte tidlig at Vannforskriften har stor betydning for industrien, og trakk frem industriens konkurranseevne og ressurssituasjon som krevende faktorer. Blant Lier-Hansens hovedpoeng var at industrien savner egen representasjon i Direktoratgruppen.

lier-hansen_hbo.jpg
Adm. dir. Stein Lier-Hansen foran CIENS Forum (Foto: Harald B. Borchgrevink).

Miljødirektoratets representant, sjefingeniør Jon Lasse Bratli, presenterte myndighetspålagt overvåking og sammenhengen med annen relevant overvåking. Han innledet foredraget med å understreke at tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning som kan tillates. Forvaltning på vannets premisser fordrer mer kunnskap om den enkelte vannforekomst og mer overvåking, ifølge Bratli.

Siste innleder under dette temaet var Sindre Langaas, leder av NIVAs nyopprettede seksjon for vann og samfunn. Langaas har over 20 års erfaring fra Sverige, og ga i sin presentasjon en beskrivelse av innføringen av Vanndirektivet hos «söta bror».

- Svenske næringslivsorganisasjoner m. fl. har samarbeidet om vanndirektivet siden 2004 og har bygd opp høy felles kompetanse, forklarte Langaas, og dette et er utmerket eksempel på «næringslivets deltagelse».

Design av overvåkingsprogrammer

Siste tema i konferansen var hvordan industrien bør designe overvåkingsprogrammer. Første innleder var forsker Merete Grung som ga eksempler på overvåkingsprogram for tekstilindustrien og gjenvinningsbransjen. Miljødirektoratet ønsket å lage en eksempelsamling for tiltaksorientert overvåking for industribedrifter. En fersk eksempelsamling fra NIVA tar for seg hvordan ulike industribedrifter kan legge opp en tiltaksorientert overvåking for sin bedrift.

>> Les Miljødirektoratets veileder

Seniorforsker Sissel Ranneklev presenterte deretter hvordan innblandingssoner for industriutslipp skal fastsettes. NIVA har på oppdrag fra Miljødirektoratet utarbeidet en veileder for fastsetting av innblandingssoner tilpasset norske forhold. Veilederen har nylig vært ute på høring og publiseres om kort tid.

>> Les forslaget til veileder

>> Les DNV og Justervesenets veileder for utarbeidelse av måleprogram som sikrer god kvalitet på utslippsdata

Siste foredragsholder under NIVA-konferansen var forsker Øyvind Garmo. Garmo stilte spørsmålet om vi kan få bedre grenseverdier for metaller i vann hvis vi tar hensyn til vanntype. EUs vanndirektiv åpner for å ta hensyn til metallenes bakgrunnskonsentrasjon og biotilgjengelighet i forskjellige vanntyper.

Alle presentasjonene fra konferansen «Industrien og vanndirektivet» finnes under:

>> Velkommen, ved adm. dir Greta Bentzen, NIVA.

>> Hvordan går vi frem for å klassifisere tilstand?, ved forsker Are Pedersen, NIVA.

>> Er det mismatch mellom økologisk og kjemisk klassifisering i industrifjordene?, ved forsker Eivind Oug, NIVA.

>> Cocktaileffekten - hvordan håndtere blandinger av miljøgifter?, ved forsker Karina Petersen, NIVA.

>> Industrien og vanndirektivet, ved adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri.

>> Myndighetspålagt overvåking og sammenheng med annen relevant overvåking, ved sjefingeniør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet.

>> Vanndirektivets utfordringer for næringslivet hos "söta bror", ved forskningsleder Sindre Langaas, NIVA.

>> Eksempler på overvåkingsprogram for tekstilindustrien og gjenvinningsbransjen, ved forsker Merete Grung, NIVA.

>> Hvordan fastsette innblandingssoner for industriutslipp?, ved seniorforsker Sissel Ranneklev, NIVA.

>> Kan vi forbedre grenseverdier for metaller om vi tar hensyn til vanntype?, ved forsker Øyvind Garmo, NIVA.

Sist oppdatert 31.03.2014