Vannsamarbeidet som kan redde Ohridsjøen

Temaet for verdens vanndag 22. mars er samarbeid. Et samarbeidsprosjekt mellom forskere i Makedonia, Albania og NIVA har trosset gamle feider og resultert i håp for fremtiden for en av Europas eldste innsjøer.

På Balkan gjøres samarbeid på tvers av etniske og kulturelle grenser komplisert av både nyere og eldre historie. Det er derfor ikke en selvfølge at forskere fra Makedonia og Albania står sammen om et prosjekt som skal sikre den bærekraftige eksistensen til Ohridsjøen, en av Europas eldste og dypeste innsjøer.

Kilde til liv2ohrid_kartgfx.jpg
Ohridsjøen er en kilde til liv for både fauna og mennesker. Den ligger i en dal mellom sørvestre Makedonia og østre Albania.  På det dypeste er bunnen 288 meter under overflaten, og Ohridsjøen dekker 358 kvadratkilometer – et areal som er nesten like stort som hele Oslo Kommune.

UNESCO har satt Ohridsjøen på verdensarvlisten. Innsjøen er viktig fordi den representerer et helt unikt økosystem og spiller en viktig sosioøkonomisk rolle i de tilgrensende landområdene. Hele næringskjeden er representert, fra fytoplankton til bløtdyr og ørret. I tillegg er mange arter i sjøen endemiske, noe som vil si at de kun finnes i Ohridsjøen, og ingen andre steder i verden.

Når økologien i innsjøen havner ute av balanse vakler også samfunn som er avhengig av livsgrunnlaget som innsjøen representerer. Å beskytte Ohridsjøen defineres som et bistandsprosjekt av norske myndigheter, og det er Utenriksdepartementet som stiller med finansiering til prosjektet som NIVA deltar i sammen med de lokale forskerne.

Stort forurensningsproblem
Kloakk fra omkringliggende byer og avrenning fra landbruk skaper store problemer for den økologiske balansen i Ohridsjøen. Det er her forskningssamarbeidet kommer inn.

Susanne Schneider er forsker i NIVA, og har ledet samarbeidsprosjektet.
 
- For å vite hva man skal gjøre med et problem må man først vite nøyaktig hva som er problemet. Makedonerne og albanerne nærer et felles behov for kunnskap om Ohridsjøens økologiske tilstand. Prosjektet NIVA har ledet har hatt som mål å utvikle et system for å overvåke innsjøen.

Dataene fra overvåkingen representerer et uavhengig kunnskapsgrunnlag for myndighetene i de to landene, og kan ligge til grunn for å planlegge tiltak som kan bedre situasjonen. Slik kunnskap kreves også av føringene i EUs vanndirektiv.

schneider-mfl.jpgHelhetlig kunnskap
Samarbeidet mellom de makedonske, albanske og norske forskerne har resultert i at det for første gang er laget et samlet kart over tilstanden i hele innsjøen. Sammen har de analysert vannkjemi, alger, vannplanter og bunndyr på 30 stasjoner rundt hele innsjøen

Fokusert: Susanne Schneider (i lilla) går over måleresultater med forskerkolleger fra Albania og Makedonia.

- Det er utrolig viktig å ha et slikt kart, og samarbeid over landegrenser gjør det mulig.  Man kan ikke få fram et samlet kunnskapsgrunnlag uten å jobbe på samme måte. Hvis de albanske forskerne sjekket sin side av sjøen med sin metode og de makedonske satt på sin side med en annen metode ville den nye kunnskapen vært vanskelig å bruke i praksis, sier Schneider.

Man vet nå at det er tre til fire ganger mer fosfor i Ohridsjøen enn det var før andre verdenskrig.

- Hvis Ohridsjøen blir frisk skyldes det samarbeid mellom mennesker, og det samme kan man kanskje si om forsoningen på Balkan, avslutter hun.
 

Sist oppdatert 17.09.2015