Status Oslofjorden: Utsikter fra forskningsfronten

Økte utslipp av næringsstoffer, varmere klima, en voksende befolkning og kamp om arealene øker presset på Oslofjorden. Medieoppslagene har vært mange og til tider dystre, men hva sier egentlig forskningen om fjordens tilstand? Tilbring kvelden på Kulturhuset og få det siste fra forskningsfronten.

Sted: Hovedrommet, Kulturhuset i Oslo
Når: 29.09.2021 - 29.09.2021, 19.30 - 21.30

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har overvåket fjorden i over førti år og har en lang rekke pågående prosjekter i både Ytre og Indre fjord. Hva sier egentlig forskningen om fjordens tilstand? Tilbring kvelden på Kulturhuset og få det siste fra forskningsfronten på fjorden som en medley.

For de som ikke kan møte fysisk, vil seminaret også bli strømmet på facebook. For å følge seminaret virtuelt trengs ingen påmelding, men vi ønsker påmelding for fysisk deltakelse.

Oslo Wikimedia.jpg

Program for kvelden

Velkomst ved Harald B. Borchgrevink

Miljøovervåking av vannkvalitet i Oslofjorden ved Anette Engesmo og Louise Valestrand

Bli med ut på tokt! Lær hvordan forskerne samler inn vann og informasjon for å vurdere tilstanden til Oslofjorden.

Tilførsler – fra forurensning til ressurs ved Christian Vogelsang

Tilførsler av nitrogen, fosfor og partikler er høyere enn det Oslofjorden naturlig håndterer, med påfølgende algeoppblomstring, tilslamming og dårlige levekår for dyr og fisk. Påvirkningsbildet er sammensatt, men avrenning fra landbruk og utslipp fra kommunalt og privat avløp er blant kildene. Christian Vogelsang forfattet sammen med kollega Pawel Krzeminiski kronikken Begrepet «avløpsrenseanlegg» er avleggs og bør skrotes i sommer. Her får vi høre mer om de ulike tilførslene til fjorden – og om vi kan gjøre gull av denne grå massen.

Hvordan står det til med de blå skogene i Oslofjorden? ved Eli Rinde

NIVA har nylig undersøkt ålegrasenger og sukkertareskoger i Oslofjorden, for å vurdere om det har vært endringer i deres utbredelse og tilstand. Disse blå skogene er nøkkelområder for marint biologisk mangfold og de utgjør viktige leve- og oppvekstområder for en mengde arter og individer. Noen av disse artene finnes bare i ålegrasenger. Det betyr at dersom ålegraset forsvinner, så forsvinner også disse artene. Undersøkelsene viser en negativ utvikling i både utbredelse og tilstand til disse naturtypene.

REWILD - hvordan utvikle en marin ødemark til gode marine nabolag? ved Elin T. Sørensen (Urban Living Laboratory)

Oslo har en rekke mål for Fjordbyen, som å ta vare på og styrke naturmangfoldet i fjorden, flere badeplasser og helårs sjøbad, nedskalert cruisetrafikk og nye friområder. Alt dette krever kunnskap om hva som befinner seg under havoverflaten. Forskere ved NIVA og NMBU har dukket ned i de urbane sjøområdene langs havnepromenaden for å se på dagens situasjon - og potensialet for å utvikle et bedre byrom for både livet under vann og folk på land.

Hvordan er vannkvaliteten i Oslofjorden? ved Helene Frigstad

Vannkvalitet (eller økologisk tilstand) sier noe om i hvor stor grad økosystemet langs kysten er påvirket av mennesker. I denne presentasjonen vil vi presentere de siste resultatene fra flere av NIVAs pågående prosjekter om vannkvalitet. Hvordan står det egentlig til med vannet i Oslofjorden, og hva tror vi er de viktigste påvirkningsfaktorene basert på overvåkningsdata og modellresultater?

Morgendagens verktøy – om bruk av drone i overvåking av Oslofjordens helsetilstand ved Trine Bekkby

Oslofjorden er under press, fra utbygging, klimaendringer, utslipp og et knippe andre menneskelige aktiviteter. Dette gjør fjorden mørkere, «lurvete» trådalger overtar bunnen, tang, tare og ålegress (og dermed fiskens barnehage og matfat) forsvinner. Å kartlegge og overvåke dette på tradisjonell måte er tidkrevende og kostbart. Bruk av droner har vist seg å være et egnet verktøy for å identifisere og overvåke disse endringene over større områder på en kostnadseffektiv måte. Her viser vi noen eksempler på hvordan.

Hvordan er livet på bunnen i Ytre Oslofjord? ved Hilde C. Trannum

I denne presentasjonen skal vi ta et dypdykk til livet på bunnen av fjorden. Ved hjelp av tidsserier kan vi følge med på utviklingen og på enkelte stasjoner har vi årlige data helt tilbake til 1990. Mens biomangfoldet lenger sør i Skagerrak har tatt seg opp siden den gang, ser vi ikke den samme positive utviklingen i Ytre Oslofjord. Her skal vi gå inn på mulige forklaringer på dette – kan det være at tråling spiller inn? Vi skal også fortelle litt om hva slags funksjon og rolle bunnfaunaen har i økosystemet

Oslofjordens fiskerihistorie på 10 minutter ved Even Moland (HI)

Bunntråling – hovedsakelig etter dyphavsreke – er det siste gjenværende fiskeriet av større økonomisk betydning knyttet til fjorden. I vår nære fortid huset fjorden fiskebestander som gav grunnlag for andre fiskerier av lokal og regional betydning. Her får vi et sveip gjennom tidsperioden da moderniseringen av fiskeriene i fjorden fant sted og betydningen dette har hatt for fjorden, bunnen og fiskebestandene.  

NB! 

Seminaret er gratis, men vi ønsker påmelding ved fysisk deltakelse.

Arrangementet er en del av Forskningsdagene 2021 og vil også strømmes på Facebook.

Sist oppdatert 28.09.2021