Få spor av skadelige skismurning-stoffer i Nordmarka-fisk

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har undersøkt nivåer av utvalgte miljøgifter og metaller i et sentrumsnært skogsvann i Oslo. Blant annet har forskerne forsøkt å finne spor av skadelige skismurning-stoffer.

NIVAs undersøkelser viser at det stort sett står bra til med fisken i Store Åklungen i Nordmarka i Oslo. (Foto: Anne Luise Ribeiro/NIVA)

Man behøver ikke å bevege seg langt utenfor Oslo sentrum for å prøve fiskelykken i idylliske omgivelser. I Store Åklungen, en halv times marsj nord for Sognsvann, er det gode muligheter for å nappe ut en pen abbor til middag. Har du fiskelykken med deg, kan du få ørret på kroken også.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har på oppdrag fra Vannområde Oslo ved Bymiljøetaten gjennomført prøvefiske for å kartlegge bestandene i Store Åklungen, samt undersøke nivåer av utvalgte miljøgifter i fisk.

– Stort sett ser vi at det står bra til med fisken, sier Øyvind Garmo, regionleder i NIVA og prosjektleder for undersøkelsen av Nordmarka-vannet.

Trolig verre for smøreren enn for fisken

Miljø- og helseeffekter av fluorerte alkylforbindelser (PFAS) har i det siste fått mye oppmerksomhet. Blant annet har bruken av PFAS i skismurning vært omdiskutert. Sett i lys av at hovedstadens kanskje mest trafikkerte skiløype (Sognsvann-Ullevålseter) går rett ved siden av Store Åklungen, var det blant NIVAs forskere knyttet en viss spenning til om det ville gi utslag i høyere nivåer av PFAS-forbindelser i fisken.

– Vi fant imidlertid ikke holdepunkter for at nivåene i fisken var særlig påvirket av skiaktiviteten. Nivåene av PFAS var lavere eller på samme nivå som i en antatt lite påvirket innsjø, som for eksempel Femunden, sier Garmo.

– PFAS i skismurning er en uting, men selve slitasjen i skiløypa er trolig ikke en stor kilde til det man finner i fisk. Når det gjelder bruken av PFAS-holdige produkter til preparering av ski, er nok helsa til smøreren og håndtering av avfall fra smøreboden et større problem, sier han.

Ulike målinger

I kartleggingen av i Nordmarka-vannet har NIVAs forskerteam også målt nivåer av en rekke andre metaller og miljøgifter i fisken. Undersøkelsen viser blant annet at:

* Konsentrasjonen av kobber, sink, bly og kadmium var lavere enn Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder (EQS), men likevel noe høyere enn det som er vanlig på Østlandet.

* Konsentrasjonene av de fleste metaller i fisken var moderate sammenlignet med i urbane elver hvor blant annet veitrafikk er en kjent forurensningskilde. Et unntak var kadmium som viste relativt høye verdier i fisk fra Store Åklungen. Samtidig er verdiene godt under omsetningsgrensen. Det antas at dette skyldes luftbåren forurensing, men naturgitte forhold kan også medvirke.

* Nedbrytningsprodukter av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), målt i fiskegalle, viste lave konsentrasjoner. Dette var ikke overraskende, beliggenheten tatt i betraktning.

* I 2 av 36 abbor var kvikksølvkonsentrasjonen høyere enn omsetningsgrensen for fisk til konsum. Dette er imidlertid vanlig også i avsidesliggende vann. Kvikksølvet er ofte langtransportert, og det er dessverre derfor få effektive tiltak man kan iverksette lokalt.

Les mer i NIVA-rapporten «Undersøkelse av miljøgifter i abbor og ørret fra innsjøen Store Åklungen».

Sist oppdatert 30.06.2021