Indikatorverdier (Itrutta) for sjøørret i Trafikklyssystemets produksjonsområder i 2024 og 2025

Summary

Holstad, A., Bolstad, G.H., Diserud, O.H., Eldøy, S.H., Karlsen, Ø., Sandvik, A.D., Harald-stad, T., Haugen, T.O., Hawley, K.L., Karlsson, S., Lamberg, A., Paterson, R.A., Sægrov, H., Ugedal, O., Ulvan, E.M., Urke, H.A., Vollset, K.W. & Næsje, T.F. 2025. Indikatorverdier (Itrutta) for sjøørret i Trafikklyssystemets produksjonsområder i 2024 og 2025. NINA Rapport 2688 Norsk institutt for naturforskning. I arbeidet med utviklingen av sjøørretindikatoren publiserte Bolstad et al. (2025a) en indikator (Itrutta) basert på sjøørretens fitness som er en organismes evne til å overleve og reprodusere i løpet av livet. Nedgang i fitness beregnes som påvirkning fra lakselus de to første årene sjøørreten er i sjøen gjennom nedgangen i den forventede totale reproduktive suksessen til hunnfisk. Dette kan også beskrives som nedgangen i antall avkom (befrukta egg) en sjøørret er forventet å få på grunn av lakselusa. I samarbeid med sentrale forskningsmiljø som jobber med sjøørret har NINA beskrevet sjøørretindikatorens rammeverk, variabler og mulige konsekvenser av ulike forutsetninger som ligger til grunn i rapporten «Sjøørretindikator for implementering i Trafikklyssystemet» (Næsje et al. 2025) oversendt NFD i februar 2025. Rapporten er utarbeidet av NINA, Havforskningsinstituttet (HI), NORCE, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Aqualife R&D, Rådgivende biologer og Skandinavisk naturovervåking. For å operasjonalisere sjøørretindikatoren er det utarbeidet en virtuell sjøørretmodell som estimerer indikatorverdier som representerer den forventede luseinduserte nedgangen i fitness for første- og andregangsvandrende sjøørrethunner fra 1028 norske vassdrag tidligere beskrevet av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL). I denne rapporten presenterer vi indikatorverdiene for sjøørret i 2024 og 2025 både som uvektede verdier som er et gjennomsnitt av alle sjøørretvassdragene i produksjonsområdet, og et tilsvarende vektet gjennomsnitt som er justert for vassdragenes teoretiske produksjon av sjøørret. Tilsvarende som for vurderingene av lakselusas påvirkning på utvandrende laksesmolt (jfr. Stige et al. 2025), beskriver indikatorverdiene for sjøørret risikobidraget som forskjell i fitness med eller uten påvirkning fra lakselus. For at indikatorverdiene skal være lettere å sammenligne med dagens Trafikklyssystem for laks, har vi benyttet de samme kategoriene for på-virkning: lav (<10 %), moderat (10-30 %), og høy (>30 %) (Meld. St. 16 (2014-2015)). Analysene viser at indikatorverdien for sjøørret var over 30 % i fem til ni produksjonsområder avhengig av hvilken sjøørretindikator som benyttes.