Summary
Vellykket produksjon av laks og muligheter for fiske øverst i Mandalsvassdraget forutsetter at smolt fra øvre deler av elva kan vandre forbi Laudal kraftverk uskadd ut i sjøen. Kraftverket har inntak ved utløpet av Mannflåvann der fisken enten kan vandre inn i kraftverket eller ned mins-tevannstrekningen. I løpet av de siste ti årene har det blitt gjennomført flere studier av smolut-vandringen i dette området, og det har blitt utviklet statistiske modeller som 1) beregner når smolten mest sannsynlig vandrer ut basert på bl.a. vanntemperatur og vannføring, og 2) hvor den vandrer avhengig av fordelingen av vann til kraftverket og i minstevannstrekningen. I den siste modellen inngår også effekten av strobelys som er montert ved kraftverksinntaket og som reduserer vandringen inn i kraftverket om natta. Disse modellene, sammen med observasjo-ner av fangst av smolt i ei smoltfelle ved Hesså (oppstrøms Mannflåvann), har vært grunnlag for manøvreringstiltak og vannslipp forbi Laudal Kraftverk i perioden 2009-2012. I henhold til modellverktøyene har en høy andel av smolten vandret utenom kraftverket i disse årene. Overvåkning av smoltutvandringen gjennom luka i Mannflå dam (starten av minstevannstrek-ningen) ved hjelp av video i 2012 viste imidlertid et mønster i utvandringen som ikke umiddel-bart samsvarte med modellverktøyet. Videoobservasjonene dannet også grunnlag for spørs-mål om hvor stor smoltproduksjonen oppstrøms dammen var, når på døgnet hovedmengden av smolten vandret (tiltakene er fokusert mot nettene) og om smolt fra ulike deler av vassdra-get oppstrøms dammen vandret til ulike tidspunkt. Det var således behov for å lære mer om smoltutvandringen i denne delen av Mandalselva. Våren 2013 ble det derfor gjennomført ytter-ligere studier av smoltutvandringen som hadde som formål (1) å validere modellene, (2) å stu-dere utvandringsmønster fra ulike deler av vassdraget oppstrøms kraftverksinntaket og (3) å estimere hvor mange smolt som vandret ut. Modellen som beskriver utvandringsforløpet ble validert ved å sammenligne modellens predik-sjoner med daglige fangster i to smoltfeller, ett smolthjul ved Hesså og ett i minstevannstrek-ningen, samt med videoobservasjoner i luka i Mannflå dam. Modellen som forutsier smoltens valg av utvandringsrute ble validert ved å følge atferden til 100 radiomerkede smolt og be-stemme vandringsruten til de av smoltene som passerte kraftverksinntaket (inn i kraftverket eller ned minstevannstrekningen). Før smoltutvandringen ble det fisket med elektrisk fiskebåt etter smolt i Mannflåvann og i nedre del av elva oppstrøms vannet. Fanget smolt ble pit-merket og satt ut igjen. Videre ble det pit-merket smolt fanget i begge fellene (ved Hesså og i minste-vannstrekningen) som også ble satt ut igjen. Merket smolt ble gjenfanget i fella i minstevanns-trekningen og tidspunktet for gjenfangst ble brukt til å vurdere om smolt fra ulike deler av elva (fra elvestrekningene oppstrøms Hesså, fra elvestrekningen fra Hesså til Mannflåvann og fra Mannflåvann) hadde forskjellig utvandringsmønster. Antall utvandrende smolt ble estimert ved merking-gjenfangst metodikk. Fanget og pit-merket fisk ble gjenutsatt oppstrøms fellene slik at fellenes fangsteffektivitet og dermed antall smolt som passerte fellene kunne estimeres. Ut-vandringsforløpet ble også beskrevet og antall utvandrende smolt talt basert på videoobserva-sjoner i luka på Mannflå dam. Her ble en høy andel av smolten som passerte dammen regi-strert. En samlet vurdering av resultatene fra de ulike studiene ble brukt som grunnlag for konklusjonene. Mandalselva, Vest-Agder, Marnardal, laks, smolt, vinterstøinger, vassdragsreguleringer, turbindødelighet, telemetri, video, bestand-sestimat, utvandring, oppvandring, River Mandalselva, Vest-Agder, Marnardal, Atlantic salmon, Salmo salar, smolts, kelts, hydropower regulation, turbine mortality, te-lemetry, video, population estimates