Summary
I kalkede laksevassdrag er det satt miljømål i form av differensierte pH-grenser (pH 6,0-6,4), og i vannforskriften er det satt en grense mellom god og moderat tilstand på 10 µg/L for labilt aluminium, LAl (positivt ladd aluminium) i smoltifiseringsperioden. Data fra tiltaksovervåkingen viser imidlertid at det er stor variasjon i konsentrasjonen av LAl i pH-området 6,0-6,4. Det er derfor vanskelig å vite om pH-målet er satt riktig. I dette prosjektet ble det tatt en rekke vannprøver fra de kalkede laksevassdragene Audna, Tovdalsvassdraget og Arendalsvassdraget. Laksesmolt ble eksponert for å undersøke Al-påslag på gjeller. Analysemetoder ved NIVA og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ble benyttet. Resultater viser at variasjonen i LAl ved pH 6,4 er stor selv etter filtrering. Det medfører at vannforskriftens grenseverdi på 10 µg/l ikke bør brukes aktivt til å kontrollere effekten av kalking. Et supplement kan være mer bruk av smolteksponering og analyse av gjelle-Al. Høy gjelle-Al kan også være med å identifisere skadelige Al-blandsoner. En god indikasjon på fortsatt forsuring vil være å undersøke i hvilken grad reaktivt Al, målt og beregnet som hhv. RAl og LAl, mobiliseres under sjøsaltepisoder. Data i dette prosjektet tyder på at både positivt ladde tilstandsformer av Al, målt som LAl og Ali, og gjelle-Al er lavest ved pH omkring 6,4. Det vil si at gjeldende pH-mål i de tre undersøkte vassdragene bør opprettholdes.