Publication

Summary

Denne undersøkelsen er en oppfølging av et prosjekt fra 2018 der krepsdyrfaunaen i 20 vann, 10 med og 10 uten sørv (Scardinius erythrophthalmus), ble undersøkt. I 2019 ble det utført mer intensive undersøkelser i 10 av disse vannene, to referansevann uten sørv og åtte vann som etter våre opplysninger skulle ha sørv. Siktedyp og farge ble registrert ved tre besøk i tillegg til blandprøver som ble analysert for et utvalg kjemiske parametere, samt planteplankton. Dessuten har vi temperatur/oksygen-profiler i fra september. Det ble tatt planktoniske og litorale krepsdyrprøver fra to besøk, mens syv av vannene, to uten og fem med sørv, ble prøvefisket. Alle vannene ligger i Arendal kommune under marin grense (24-41 moh.). Med unntak av Assævannet der berggrunnen består av amfibolitt, er det gneisbergarter som dominerer. Kalsium-innholdet varierte fra 1,5 mg/l i Lindvann (kalkfattig) til 18,7 mg/l i Sørsvannet (moderat kalkrik), mens alle vannene var humøse (TOC: 5,7-11,2 mg C/l). Siktedypet varierte fra 1,5 m i Kollakstjern til 7,5 m i Sørsvannet. Det totale antall krepsdyrarter (2018 og 2019) varierte fra 36 i Kollakstjern til 46 i Assævannet. Alle vannene hadde abbor (Perca fluviatilis), mens suter (Tinca tinca) og ørret (Salmo trutta) ble fanget i respektive seks og fem av de syv vannene som ble prøvefisket. I Solbergvann og Kollakstjern ble siktedypet drastisk redusert fra 2018 til 2019, og tilstanden basert på fosforinnhold har endret seg til det verre. En totalvurdering basert på planteplankton konkluderte med at tilstanden er «dårlig» i begge vannene. I Solbergvann fikk vi en oppblomstring av blågrønnalger. Også med hensyn til dominans og sammensetning av krepsdyr skilte de to vannene seg ut. Sørv var dominerende art i begge vann. Tilstanden i Blågestadvannet og Vindkoltjern ble vurdert som moderat. I de to største og dypeste innsjøene, Assævannet og Sørsvannet, var tilstanden både med hensyn til fosfor og planteplankton «svært god». Med unntak av Jovannet, som har gjedde (ikke prøvefisket), var det nesten ingen store krepsdyr i strandsonen i alle vannene med sørv. Mest sørv ble fanget på dyp 1 (0-3 m), mens abbor var mest tallrik på dyp 2 (3-6 m). Sørsvannet var eneste lokalitet hvor abbor var dominerende art. Rekrutter av abbor manglet i alle vannene med sørv. Analyser av mageinnhold viste at dafnier var desidert viktigste føde, mens de vanligste litorale krepsdyrartene (chydorider) kun ble funnet sporadisk. Dette kan skyldes at disse dyrene har et kraftig ytre skjelett som er tungt fordøyelig. Mange unge individer av sørv hadde allerede begynt å ernære seg på vegetabilsk føde. Et mulig scenario etter introduksjon av sørv, er at det etter noen år vil etablere seg et samfunn som befinner seg et sted mellom det opprinnelige, og det vi kan oppleve i en tidlig etableringsfase med en oppblomstring av sørv som kan føre til alvorlige konsekvenser for miljøtilstanden i lokaliteten. En kanskje mer sannsynlig hypotese er at morfologien til innsjøen vil bestemme hva slags samfunn vi vil ende opp med. I store og dype innsjøer utgjør strandsonen en forholdsvis liten del av det totale vannarealet/volum, og sørven har her et begrenset areal å boltre seg på. I slike vann vil sørven kunne bli et attraktivt bytte dersom tidlige stadier av stedegen fisk overlever i konkurranse med sørv. Opplysninger fra lokale informanter gir indikasjoner på at ørret og abbor har blitt større etter introduksjon av sørv.