Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene - Resultater 2021

Summary

Målet med prosjektet ”Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene” er å følge de biologiske samfunnene i de to vassdragene over tid for bl.a. å kunne dokumentere, og om mulig forstå de naturlige variasjonene og eventuelle endringer som kan relateres til menneskelige aktiviteter. Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, NIVA og NORCE LFI. Rapporten gir en kort gjennomgang av arbeidet som ble utført i 2021. En mer grundig presentasjon av resultatene har vært gjort med års mellomrom, første gang i 2004 og sist i 2010. I 2021 var det undersøkelser av begroingsalger og bunndyr i Atnaelva. Som tidligere økte antallet begroingsalger og bunndyr (døgn- vår- og steinfluer, såkalte EPT-taksa) nedover i vassdraget, noe som er vanlig for vassdrag uten menneskelig påvirkning. EPT-taksa dominerer bunndyrsamfunnet i Atnaelva som tidligere. Sammensetningen av begroingsalger tyder på lite tilføring av næringssalter og forurensning til Atnaelva. Temperaturen i Atnsjøen var lav med en svakt utviklet termoklin. Gjennom hele sommerperioden ble det registrert høy oksygenmetning på dypet noe som indikerer lav produktivitet/nedbrytning. Dette underbygger Atnsjøens oligotrofe karakter. Planteplanktonbiomassen nådde et maksimum i juli og var dominert av svelgflagellater og gullalger som indikerer god til svært god økologisk tilstand. Dyreplankton hadde en topp i tetthet i september og sammensetning av arter er typisk for næringsfattige forhold. Aure og røye utgjorde størstedelen av fangsten fra garnfisket. Steinsmett og ørekyte utgjorde bare en lav andel av den totale fangsten. I Vikedalsvassdraget viste de vannkjemiske målingene god tilstand i 2021, uten tegn til forsuringsepisoder. Sammensetningen av begroingsalger tydet likevel på at noen områder (bekk fra Røyravatnet) er noe forsuringspåvirket. Bunndyrundersøkelsene viser at ukalkede deler av Vikedals-vassdraget fortsatt er moderat forsuringsskadet, men at tilstanden er nært miljømålet. Tilstede-værelsen av relativt høye antall forsuringssensitive arter gir en indikasjon på at den økologisk tilstanden i vassdraget kan ha stabilisert seg på et bedre nivå etter tidligere å være kraftig påvirket av forsuring.